For over 40 år siden var jeg i Oberammergau, for å se pasjonsspillet. Før vi dro fikk jeg høre at noen av verdens beste treskjærere kom derfra og at jeg burde kjøpe med noe hjem. Vi fant flere verksted og sto som fjetret og så på hvordan krybbefigurer og engler vokste frem av helt vanlige trekubber. Tenk at noe så vakkert kunne være skjult i noe så hverdagslig! Det var selvfølgelig altfor dyrt å kjøpe for en student, nå derimot har jeg gjort noen søk på «engel» på Finn, for å se om kanskje noen har en til overs. I de overveldende mange treffene slår det meg, hva slags engler er dette? I juleevangeliet var jo englene så fryktinngytende at de måtte si i fra, midt i lovsangen, ikke vær redd! Vi har godt nytt! Englene vi ser rundt oss er ikke verken veldige eller skremmende, de er snarere litt nusselige. Ja de passer perfekt inn i en vakker jul som verken utfordrer eller kommer med noe nytt. Det er jo greit det, men når Bibelen sier at det er engler som vokter oss og beskytter oss, er det vel ikke lubne, halvnakne småbarn vi hører om?

Og om noen sier «tror du på engler», så er det vel heller ikke kjerubene vi tenker på. Det jeg lurer på da er hvorfor de virkelige englene ikke er særlig synlige, hverken i kunst, juledekorasjoner eller i kirken for den saks skyld? Er det for sterkt? For stort? For vanskelig å våge å tro på? Jeg velger å tro at når englene sier vi ikke skal være redde, er det fordi engler faktisk er fryktinngytende. Men jeg tror også at juleevangeliets engler også i dag sier» du trenger ikke være redd, fordi Gud er kommet til oss, men også fordi englene fortsatt går med oss» . Som regel i skjul, og som julepynt? Det er noe helt annet, vakkert, stemningsskapende, trygt – men ikke særlig mer i tråd med juleevangeliet enn alt det andre vi pynter med.