13. desember – Gleden ved å gi

Christmas Presents Under Tree

Å, for et under det var å våkne på julaftens morgen! Å liste seg ned trappa og tre inn i det eventyrlige juleriket som var oppstått i løpet av natten! Engler og skinnende glasspynt i vinduene, sløyfer og gylne klokker i alle døråpninger, julekrybber og julegodter på sidebordene, nypussede lysestaker med røde lys på nystrøkne juleduker på spisebordene – og herligst av alt: Juletreet, som reiste seg som en dronning fra et sant fjell av vidunderlig spennende julepakker! Ennå en hel lang dag full av forventningens sitrende fryd, og så – så skulle endelig pakkene åpnes! Jeg husker at en av de voksne ett år sa at det er en større glede å gi enn å få, og jeg tenkte at det var nærmest et juleforræderi å tenke sånn – visste de ikke hvor fantastisk det er å få!

For oss voksne er det faktisk mere livsglede å oppnå ved å gi enn ved å få. Flere studier har vist at man oppnår større glede ved å bruke penger på andre enn på seg selv. Andre studier viser at graden av livsglede ikke avhenger av hvor mye penger man har, men hvor mye man bruker på andre. Veldedighet er spesielt gledesøkende, en undersøkelse viste blant folk som donerer mye av inntekten sin til veldedig arbeid følte 78% fler seg glade enn ellers i befolkningen. Så om du gir til andre, så gir du også til deg selv.

Det er selvsagt ikke bare det å gi penger eller gaver som øker livsgleden, det å gi tid til frivillig arbeid er også svært gledesskapende. Det samme virker også i personlige forhold, hvor det blant annet har vist seg at folk som oftere stiller opp for andre opplever å ha både bedre helse og bedre livskvalitet enn andre.

Det er klart, det å bare sette opp en månedlig autogiro fra kontoen din til en sak du egentlig ikke bryr deg om har ingen effekt for livsgleden din. Det er når du gir til noe du bryr deg om at livsgleden virkelig økes. Juletiden er høysesong for å gi, både til de vi er glade i og til veldedige formål. Er dette enda en grunn til at dette er sånn en gledesrik tid?

iStock-606231796 [Converted]

Advertisements

12. desember – Gleden i et takkebrev

Boy writing letter to Santa

Søppelsekkene med krøllete julepapir, gavebånd og til-og-fra-lapper var knapt blitt båret ut av stua før de voksne begynte å mase: “Nå må du sette deg å skrive takkebrev!” eller “Når farmor ringer, så får du snakke med henne og si tusen takk for gaven!” Jeg hatet det. Kunne man ikke få nyte julen sin i fred og ro uten den slags underlige påfunn? Med en haug av uprøvde julegaver rundt seg, er det vel ingen som har tid til å skrive brev?

Men det var ingen nåde å få: Senest 2. juledag var det bare å sette seg ned ved langbordet på kjøkkenet og begynne å skrive… Etter en del diskusjoner med de foresatte om hva i alle dager man kunne finne på å skrive i et slik brev, fikk jeg da krotet ned noe ala: “Kjære mormor og morfar. Takk for de fine sokkene. Håper dere har det bra. God jul fra Trygve”. Og SÅ kunne man puste lettet ut og springe jublende ut i snøen igjen.

Jeg forstår det jo litt bedre nå. At bittelitt vennlighet i et kort brev i grunnen er en svært rimelig pris for et par hjemmestrikkede mormorssokker, var jo ikke noe barnet Trygve helt forstod. Og vi vet vel alle hvor stusslig det er å sende avgårde gaver til folk uten noen gang få vite om gaven kom fram eller om den falt i smak. Men takknemlighet er ikke bare noe som giveren har fortjent, den kommer også den som takker til gode: Takknemlighet er faktisk en av de viktigere veiene mot livsglede.

I en studie viste det seg at bare ved å daglig skrive ned noen enkle ting de var takknemlige for, begynte folk både å føle seg både mer optimistiske og mer tilfredse med livet sitt. I tillegg begynte de overraskende nok også å sove bedre om nettene, mosjonere mer og følte at de hadde mindre fysiske plager. Enda større effekt oppnådde de som fikk i oppgave å skrive et takkebrev til noen de aldri hadde fått takket ordentlig, der var virkningen i økt livsglede målbar opp til en måned etterpå. En annen studie viste hvordan det å utrykke takknemlighet i parforhold ikke bare gjør at man setter større pris på partneren sin, men også at det da blir lettere å ta opp de tingene som man føler er vanskelig i parforholdet. Andre studier viser også at takknemlighet virker styrkende for selvtilliten, bedrer immunsforsvaret, øker seratoninnivået i hjernen, gjør folk mindre selvsentrerte og materialistiske, mer fokuserte, mer produktive og bidrar til at folk lettere får venner. For å nevne noe.

I USA starter førjulstiden med Thanksgiving. Dette er familiens store samlingspunkt igjennom året, og da er det vanlig at før man begynner på den store kalkunmiddagen skal alle si en ting hver de er takknemlige for. Kanskje det hadde vært en god idé hos oss også?

iStock-606231796 [Converted]

 

11. desember – Farvel du gamle fangekrok

digital painting of girl and boy walking in winter outdoor

Så sitter vi der da. Ved kaffebordet – nå igjen. Frokosten er såvidt ryddet av bordet, og julelunsjen er visst ikke langt unna. Men i mellomtiden kunne det vel være godt med en kopp kaffe og en smak på julekakene? Mere fattigmann, noen? Et lite stykke delfiakake, kanskje?

Mye av det vi gjør i julen er gode og gledesbringende aktiviter, som man gjerne kan ta med seg videre inn i hele året. Også det å unne seg noe godt av og til hører også absolutt med til oppskriften på et mer gledelig liv. Men det meste kan overdrives, og det gjelder også stillesitting rundt matbord. Etter en adventstid full av gløgg og juleavslutninger og julebord skrus det hele opp enda et par hakk når jula kommer, og romjula er ofte ikke kommet ordentlig i gang før en hypnotiserende døsighet har en tendens til å senke seg over de fleste.

Da er det på tide å komme seg ut, og helst: Ut i naturen! At frisk luft og en strekk på bena føles godt er jo noe de fleste av oss har erfart, og også her har vi forskningen med oss. At mosjon er bra for helsen generelt kommer jo ikke som noen overraskelse, men i tillegg viser studier at folk som oftere oppholder seg i naturen også har bedre selvtillit, og aksepterer seg selv og kroppen sin bedre. Å gå en tur i frisk luft bidrar til å øke følelsen av overskudd, gjør det lettere å tenke, virker positivt på hukommelsen, styrkende for kroppens immunforsvar og har dessuten vist seg å ganske enkelt gjøre folk mere optimistiske og glade. Videre er det å gå også svært bra for fordøyelsen, og det kan jo være en stor fordel innimellom julens overdådige måltider.

Skog er spesielt sunt: Det har vist seg at det å gå tur i skogen sammenlignet med i byen gir et markert senket nivå av stresshormoner og gir større bedring av både blodtrykk og puls. Det skal visst også være ekstra bra å gå tur i granskog, da lukten fra grantrær har vist seg å være spesielt stressdempende. Så om du ikke har lyst på en tur ut akkurat nå, kanskje det er verdt å prøve å snuse litt på juletreet?

iStock-606231796 [Converted]

10. desember – Juleglede i mørketid

Candle with a flame brighter than the Christmas tree behind

Det var lillejulaften på prestegården. Alt hadde fulgt sin velkjente, hyggelige gang gjennom adventstiden, med matlaging og vasking, baking og julegaveinnpakking, og alt var i rute for for familiens lenge etterlengtede julefeiring. Nå gjenstod bare den siste pyntingen, de siste detaljene, og i morgen, allerede i morgen ville det være selve den vidunderlige julekvelden!

Da ringte telefonen. Og alt brast. Telefonsamtalen var fra lensmannen, som fortalte at en nær venn av familien akkurat var blitt drept i en bilulykke. Det var som om julelysene sluknet.

Vi feiret jul allikevel det året, på et vis. En jul jeg aldri glemmer. Det føltes som om vår lille familie prøvde hutrende å skape noe hyggelig i isnende motvind, i det kalde lyset fra blendende strålekastere, istedet for i det varme skinnet fra juletreet. Julen kunne ganske enkelt ikke fylle dette hullet. Men hva skulle vi ellers ha gjort? Skulle vi bare ha avblåst hele julefeiringen?

Senere har jeg forstått: Ja, det blir nok flere slike juler, og ja, de vil komme tettere etterhvert som jeg blir eldre. Hva da? Er det egentlig noe vits å pynte dette treet, å sette fram disse englene og julekrybbene?

Jeg tror absolutt det, mere vits enn noen gang. Jeg tror at så lenge man kan, skal man samle de personene som er viktige for seg, og gjøre det så hyggelig man kan til jul – sammen, for hverandre. Tilslutt må jeg kanskje feire jul alene, og det vil jeg også gjøre, så lenge jeg bare kan. Det er kanskje først i kontrast til døden at man egentlig kan fatte et glimt av julens gledesfylte budskap. Og jeg er sikker på at den egentlige julegleden, den altoverskridende himmelbejublende julefryden – den kommer først etterpå.

 

9. desember – På tide med nye julegleder?

Christmas Lantern

Den gamle damen stabbet seg gjennom snødrevet på vei hjem. Hun fnøs og ristet på hodet. Folk nå til dags! Ingen visste hvordan man skulle oppføre seg! Og hvordan de gikk kledd – helt forferdelig! Og maten da du! Nei før, da kunne man virkelig få mat som smakte som den skulle, istedet for alt dette nymotens tullet! Og sånn fortsatte hun å klage seg gjennom tema etter tema, som en ensom martyr i den tapte kampen mellom en svunnen fortid og nåtidens stadige strøm av endringer.

Den gamle damen er ikke en person jeg har diktet opp, jeg kjenner henne godt, og det er kanskje ikke engang så helt uvanlig å ende opp sånn. Jeg kan også selv kjenne at det begynner å spire i meg: En skepsis til nye ting, en lengsel mot det gamle, en dragning til å holde seg innenfor en trygg og velkent komfortsirkel som stadig krymper. Men med den gamle damen i minne, ser jeg jo at dette ikke er en spesielt god strategi for å få gledelige dager.

Men hva har alt dette med jul og juleglede og gjøre? Det er da vel slett ikke sånn i julen at vi prøver å få alt til å bli som det var engang før, som det igrunnen alltid har vært, som det var da vi selv var barn, – og at vi i bunn og grunn blir litt skuffet om vi ikke får det til? For om alt ikke er som før – kan det da bli julestemning? Kan det da virkelig bli jul?

Som ellers i året, så er faktisk ikke komfortsirkelen noen god venn. Hverken livet eller julen forholder seg uendret gjennom årenes gang. Gamle gleder blekner, og hva da? For at en ny juleglede skal kunne vokse fram, er det som ellers i livet viktig å tillate julen å endre seg. Kanskje ikke alle gamle juletradisjoner du har hatt, er like viktige? Kan det finnes noen hyggelige ting å gjøre sammen i juletiden som dere ikke har prøvd før? Er det på tide å teste ut noe nytt, og se om noen nye juletradisjoner kanskje kan spire fram? Kanskje det går an å la julen bli mer en slags oppdagelsesferd enn en repetisjon?

iStock-606231796 [Converted]

8. desember – Julelek og julemoro

snolek

Å hurra! Endelig er det på tide med litt tull og tøys! For julen er slett ikke bare tindrende lys og dalende snø, den er også i høyeste grad: lek og moro!

Resten av året er vi så voksne og seriøse at vi nesten ikke er til å holde ut, men nå! Nå kan vi plutselig slippe oss helt løs! Hei det snør – kom så går vi ut og bygger snømenn og snølykter, prøvekjører akebrett eller bygger borg og har snøballkrig! Vel inne igjen er det på tide og hente nye krefter i julekaker og julegodter før vi kjører igang med timeslange runder rundt julens nye brettspill, finner fram en quiz, setter igang en liten selskapslek og ikke vet jeg! Og innimellom synger vi “Så gjør jeg så når jeg vasker mitt gulv” og hopper og spretter rundt juletreet så det klirrer i julekuler og glassengler. Er det ikke herlig! Er det ikke gøy!

Og hvorfor gjør vi ikke sånt oftere? Er det bare i jula vi skal ha det moro?

iStock-606231796 [Converted]

 

7. desember – ren juleglede

vasking

Det var ingen spøk å vaske huset til jul før i tiden. Alt, og da mener jeg absolutt alt, måtte bli rent før julekvelden kom, ellers kunne man risikere at det slett ikke ble noen ordentlig jul det året! Så derfor ble dag etter dag i desember brukt til å arbeide seg grundig gjennom rom etter rom, som ble skrubbet og pusset og gnikket og gnudd til det glinste og blinket fra hver dørkarm og taklist. Veggene måtte vaskes, takene måtte vaskes, gulvene måtte både skrubbes og vaskes, teppene renses, møblene støvsuges, og om det ikke var for mange kuldegrader så måtte selvsagt vinduene vaskes også. Det ble vasket inni skap og oppå skap, gulvene ble bonet med flere lag bonevoks til man kunne speile seg i dem før de nyvaskede filleryene ble lagt på plass igjen. Og innimellom alt dette ble det selvsagt ryddet i skap og skuffer og boder – innen jul må alt være perfekt! Sa jeg at sølvtøy måtte pusses, fra den minste lille sitrongaffel til det største serveringsfat? At alle juleduker måtte dynkes og rulles og strykes? At de store kobberkjelene ved inngangsdørene måtte poleres til de glødet før de ble fylt med ved? Tilslutt var alt i sin skjønneste juleryddede grønnsåpeduftende orden, og julen kunne bare komme!

Vaskeiveren har jo roet seg en god del for de fleste av oss. Man vasker ganske enkelt ikke til jul som man vasket før, og det er kanskje like greit. Men orden og hyggelig og ganske så rent skal det fortsatt være, selv om man kanskje ikke er så nøye med å ha nyvaskede taklister som før. Og det er rart med det: Mange syns faktisk det gøy å vaske til jul. Jeg er en av dem: Jeg setter på julemusikk for fullt, og pystrer og synger med der jeg rydder og skrubber i vei. Og når alt er pent og herlig tilslutt er det en fryd for både øye og sjel!

Det er blitt forsket på mye og mangt, og også på hvordan man påvirkes av av å få det rent og ryddig i omgivelsene sine: Ryddigere omgivelser gir folk lavere nivåer av stresshormoner, gjør det lettere å konsentere seg, gir mer overskudd, demper depressive følelser og øker føleser av glede, ro og kontroll. Ja, det å ha det ryddig rundt seg og har til og med vist seg å påvirke den fysiske helsen til folk på en positiv måte. Så julevasken bidrar ikke bare til å få det rent og pent, det bidrar altså til selve julegleden!

De gledesskapende effektene av rydding er selvsagt noe som er verdt å ta med seg gjennom hele året, men rundt jul får du oppleve gleden to ganger: først når du rydder før jul, – og enda en gang når du rydder bort all julepynten igjen i januar.

iStock-606231796 [Converted]