Tenk å ha bursdag på selveste overraskelsesdagen! Det er jo lett, ettersom det var vi som valgte ordene for hver bokstav, men jeg tror nå likevel det er en grunnleggende hemmelighet for et godt liv å la seg overraske, å legge merke til de små glimtene av skjønnhet og godhet som er vevd inn i livet der vi minst venter det. Ikke som en Polyanna lek eller som en slags positiv tenkning- men for ikke å gå glipp av det store som omgir oss og som vi er en del av.

Det er mye trasig, i den store verden, i egne liv og i eget land,og det er lett å grave seg ned i dystre forventninger om alt som kan gå galt. Enn om vi i stedet trente på å se alt som pekte i en annen retning? Håpsmarkørene som uventet dukker opp i tåkelandskapet. Alt som ikke går slik det gjerne kunne gått- men der noen overrasker oss med mot og styrke, med store eller små skritt mot noe bedre?

Det er lett å mislykkes, og det er lett å forvente at ting nok går galt igjen om vi har vent oss til å tenke på den måten. Men enn om vi isteden lot oss overraske, nørte opp om den tanken og viljen som dro i riktig retning, enn om vi forventet overraskelser?

Enn om denne julen kunne bli den gangen vi frydet oss over det som ikke ble som forventet og der vi brukte tid på å se mer på, lære mer om og la oss overraske over nye sider hos dem vi er sammen med?