«Tilhører Mr. Cave» av Matt Haig

Helt uforvarende plukket jeg opp en bok om en antikvitetshandler i en engelsk by – kosebok tenkte jeg. Og ja, det var noen skildringer av vakkert treverk, nydelige restaureringer og en tråd av klassisk musikk gjennom historien, men undertonen ble mer og mer urovekkende. Hva er det som er faktisk skjer, hva er forvirrede, stadig verre fantasier om hva som skjer? Vi får medfølelse for stakkars Mr Cave som jo bare vil vel, som vil beskytte og passe på det aller dyrebareste han har, datteren. Og særlig i julen – den rare, lille, sårede familien forsøker å finne frem til det gode sammen. Og der kan vi vel alle kjenne oss igjen, vi vil jo bare det gode. Men så trer et annet bilde klarere frem. På engelsk er titelen «The Possession of Mr. Cave», og underveis tipper det, fra å eie til å være besatt. Og vi står igjen i uro, med spørsmålet: hvor er skillet mellom plikten til å ta vare på og retten til å begrense et annet menneskes liv?

Dette er ikke en julebok, men for meg likevel en bok for julerammen – er det plass til hver enkelts levde liv, eller er det en enkelt julearrangørs ansvar at ingen er lei seg, ingen blir såret, alle er venner og alt er vakkert. Kan hende må alle få ta ansvar for seg selv – samtidig med at alle har omsorg for hverandre …