Ukjent sin avatar

6. desember: Når mørket tar overhånd

«En beretning om blindhet» av José Saramago
Dette er kanskje den beste boken jeg har lest. Men det er også den skrekkeligste, – ja, i grunnen er det en helt forferdelig bok, grusom i sin dystopiske visjon.

I fortellingen har en del mennesker plutselig mistet synet, nærmest over natten. Ingen vet hvorfor, og samfunnet ender med å isolere disse menneskene i et slags fengsel, hvor de blir behandlet som verdiløse utstøtte. Forholdene i fangeleiren blir stadig skrekkeligere og mer fornedrende, kapittel for kapittel, det er nesten så man ikke orker å lese det. Men en dag møter ikke fangevokterene opp i fengslet, – og det viser seg at også de er blitt blinde. Og snart sprer blindheten seg som en farsott gjennom hele samfunnet.

De innsatte flykter fra fengselet, tilbake til byen. Og her er forholdene nesten enda verre – alle blitt blinde, og samfunnet har brutt totalt sammen til et fortvilt anarki. Matforsyning, strøm, vann, transport – ingenting fungerer lenger, og i små grupper eller enkeltvis kjemper de blinde med hverandre i en desperat kamp for å overleve.

Selv om alt blir stadig mer håpløst gjennom historien, så handler boken på mange måter om å ikke miste håpet – selv når alt er totalt svart. Og helt mot slutten snur fortellingen, i en slags visjonær åpenbaring, før boken endelig åpner seg mot lyset igjen.

Nå kan du jo lure på hvorfor jeg har en slik skrekkelig bok med i Julefrydkalenderen. Hva har vel dette med julen å gjøre? Hvis man tenker på julen som en lysglitrende idyll, som bekrefter våre hyggelige og harmoniske liv, så forstår jeg innvendingen. Men det er ikke slik jeg ser julen. Det å feire jul er like mye en protest. En trassig beslutning om å tenne lys i mørket, om å velge det gode, samhold, kjærlighet og tro – midt i en verden full av krig, sult og gru. Julens sentrum er jo nettopp historien om en himmelsk åpenbaring, midt i årets mørkeste tid. En åpenbaring om lys i mørket, om nåde – og om frihet.

Det er bare når man gir opp håpet at alt er tapt. Da er det bedre å istedet tenne våre forsiktige falmende lys i det mørkeste mørket, ikke bare til jul – men hele året.

Legg igjen en kommentar