«Middag på Restaurant Hjemlengsel» av Anne Tyler

En dag får Pearl Tull en kontant beskjed av ektemannen sin: «Jeg går fra deg!» Og dermed pakker han kofferten og drar. Det var ingen som hadde trodd at gammeljomfruen Pearl skulle klare å bli gift, og nå er alt slutt – og hun sitter forlatt tilbake med tre små barn. Skammen blir for stor, og Pearl tar beslutningen om at hun ikke trenger fortelle dette til noen. Ikke til omgivelsene, ikke engang til barna i huset. «Han er på handelsreise, han kommer snart.» Ukene blir til måneder, til år – og løgnen som ligger i bunnen for familielivet får ødeleggende konsekvenser.

Dette er en bok om å lengte hjem. Tilbake til barndommen, tilbake til tider som gjennom gjenfortellingens usikre lys nå framstår som en idyll. Om hvordan usikkerhet og forstillelse kan farge livshistorier i generasjoner. Og om hvordan den splittede familien gang på gang forsøker å samles, for dypest sett er det jo oss – det er vi som hører sammen.

Anne Tyler ble nominert til Pulitzer-prisen for romanen, og den er en sårbar, morsom og veldig lesverdig fortelling, fylt med fine portretter av familiemedlemmene i den lille famililen. Av Pearl, som prøver så hardt på sitt sære vis,, og bryter ut i sarkastiske eksplosjoner i sin frustrasjon og utmattethet. Av datteren Jenny, som sloss med sin likhet med moren. Med eldstesønnen Cody, som identifiserer seg mest med den fraværende faren, og bærer på et stille raseri over familiens fastlåste mønstre. Og den milde, saktmodige midterste sønnen Ezra, som tålmodig sørgende førsøker å skape harmoni, samhørighet og idyll. Som et stadig tilbakevendende tema i boken inviterer han familien til festlig familiemiddag i restauranten hans. Men det blir aldri som han har ønsket seg, og familien forblir som den er – elsket, men fragmentert.

Ofte ligger et lignende forsøk uutalt i bakhodet når vi lager jul. Om vi bare arrangerer alt på akkurat det perfekteste julevis, har akkurat den mest vellykkede julematen, har funnet akkurat de mest fantastiske gavene, – da, og bare da – kan alt bli som før, og familien vi har samlet rundt oss vil på magisk vis falle tilbake gjennom tiden til en forlengst tilbakelagt barndomsidyll.

Men det blir jo ikke slik. Vi ender opp med noe ganske anderledes – dette årets jul, satt sammen av alle våre menneskelige, sårbare og feilbare brikker. Av våre kjære og oss selv – ikke slik vi kunne eller burde ha vært – men akkurat sånn som vi er nå. En skakk jul? En jul fundamentert i en haltende, sammensatt hverdag? Kanskje det. Men kanskje dette tross alt er den aller beste julen, – en jul hvor vi omfavner og samler hverdagene våre, i kjærlighet og forsoning.