«Juleoratoriet» av Johann Sebastian Bach

Og ja, jeg vet at det også er en roman som heter «Juleoratoriet», men dette handler om den andre boken som kommer først ut av min juleboksamling hvert år: Noten til Bachs Juleoratorium. Den ble kjøpt i 1977, er mørkegrønn med gullskrift – og er nesten magisk.

«Når du kommer til Trondheim, må du prøve å bli med i Oratoriekoret», sa musikklæreren min på Namdal gymnas da vi skulle flytte. Riktignok hadde vi mye klassisk musikk hjemme, men jeg visste ikke hva han snakket om. Likevel, da jeg så annonsen om prøvesang troppet jeg opp, fikk lov til å begynne, og en utrolig verden åpnet seg. Å stå som en av nesten 100 sangere, der stemmen og kroppen blir ett med kirkerommet, der helheten blir uforklarlig større enn enkeltelementene, å kunne juble ut den vakreste kirkemusikk i selveste Nidarosdomen, det må oppleves! Da det nærmet seg jul fikk jeg til og med vite at vi skulle synge en hel konsert med julemusikk, «Juleoratoriet» – som jeg ikke hadde hørt om. Siden da har Bach fulgt meg i alle livets situasjoner, det er noe med harmoniene, rytmen, tekstene som kjennes som en del av meg, en gave!

Det ble ikke så mange juler jeg fikk sunget i Nidarosdomen, livet endret seg, med nye krav og nye begrensninger, men den grønne boken, der sopranstemmen en merket med rødt, den leser jeg hver jul. Noen ganger synger jeg med, de fleste gangene er det fantastiske kor som synger på en av jule-CDene mine, mens jeg følger med.

Jeg vet ikke hvor mange kor jeg har hørt, levende eller på CD, det jeg vet er at musikken er ny hver gang, selv om tonene og ordene er de samme, gjenkjennbare vennene. Å ha en bok, der så mye glede strømmer ut, på nytt og på nytt … for en gave!