«Covenant of Water» av Abraham Verghese

Et enormt lerret er spent opp, det spraker av farger, det lukter av krydder og det vrimler av personer, et utall historier fortelles samtidig. Slik er fortellingen Abraham Verghese lukker oss inn i, like innsiktsfull, kunnskaprik og fengende som jeg kunne forvente etter å ha lest den forrige boken hans.

Og hva handler boken om? Dersom vi stiller oss foran dette lerretet tror jeg det er som andre massive kunstverk, det må tas i porsjoner, og historien blir like forskjellige som vi er. Selv om Verghese understreker at dette ikke er selvbiografi, er den likevel basert på hans bestemors fortellinger og foregår i Kerala, der han kommer fra.

Den biten av historien som grep meg, er selve renningen i veven, fortellingen om lille Ammachi som giftes bort som 12 åring, men blir matriarken som holder generasjonene sammen. Ammachi og familien hennes er Thomaskristne – en annen fascinerende fasett av historien, et samfunn som har vært kristne nesten 1000 år lenger enn Norge. Hvordan klarer Ammachi å ta vare på troen, finne frem til et fellesskap?

Vi hører om høytider og lengselen etter å ha en egen bibel, vi hører fornøyelige historier om amerikanske vekkelsespredikanter, og India, som et gammelt kristent land, den historien ser helt anderledes ut sett derfra, enn det jeg trodde jeg visste.

Nøster vi tak i andre fortellingstråder kan vi finne regionens historie, medisinsk utvikling, rasediskriminering, kastesamfunn, overtro og inderlig fromhet og gjennom det hele en underlig tilstand som rammer hvert slektledd. Og det er en fortelling om mislykket utviklingshjelp fra kunnskapsløse industriland. Den historien er også en annen enn den vi vokste opp med.

Disse små delene av det store bildet var nok til å gjøre boken til en varig favoritt, nå skal jeg snart lese den på nytt og se om ikke jeg får enda fler oppdagelser av ting som slett ikke er slik jeg trodde de var – samtidig som jeg gleder meg til å følge Ammachi en gang til – nå som jeg vet det gikk bra til slutt.

Og dette er slett ikke en julebok – men en anbefaling om en bok som rommer hele livet, malt med helt andre farger enn vi kanskje trodde det skulle ha, en historie vi ikke blir ferdig med.