En gang for lenge siden så jeg en østerriksk julefilm, der en dirndl-kledd husmor danset fra rom til rom i tyrolerhuset med store trau fylte med julebakst. Hun nynnet og sang – og alle andre på gården sang med: «Weihnachtsduft im jedem Raum, fröliche Weinacht uber all».

Sånn ser jeg det i grunnen for meg når jeg finner frem de to bøkene som åpnes aller mest i førjulstiden – min egen grønne bok med våre juleoppskrifter og «Ultimate Christmas», som rommer alle juleoppskriftene vi bruker, – ja, sammen med alle de løse lappene som ramler ut. Der er tranebærsausen som er så god, der er sandkakene fra Karis mor som alltid blir vellykket og krumkakene fra Kristins mor som er de tynneste og lekreste. Der er tropisk aroma-oppskriften fra mormor – med gamle fettflekker og snodige omregninger fra merker til gram.

Ingen bok vekker så mange minner og skaper så mange forventninger som disse to bøkene.

Det rareste er at det meste ikke blir laget, for hvert år blir det mindre og mindre førjulsstyr. Nå baker vi det vi synes er godt, og lager middager og tilbehør utfra det vi får lyst på, som regel fra disse kokebøkene, men slett ikke det samme hvert år.

Likevel, når disse bøkene åpnes sprer julelukten seg med en gang, selv før vi er i gang med matlagingen. Det er nesten som det bare mangler å tralle seg gjennom huset – og så blir det jul!