Siste kapitel av «A Christmas Carol» av Charles Dickens

Scrooge kommer til seg selv mens han klamrer seg til sengestolpen, og springer til vinduet, det er snø, det er sol, det er morgen – men når?

Forunderligst av alt – etter at Scrooge tror juleåndene har brukt flere netter på å lære bort disse vanskelige leksene – så har tiden nesten stått stille!

Scrooge rakk denne julen, den som starter akkurat nå, før alt som kunne ha skjedd skjer, mens han fremdeles kan gjøre de dystre spådommene til skamme.

Han kaster seg ut i julefryden, generøsiteten og gleden, alt som har vært ligger bak og han griper enhver mulighet til å rette opp det han var redd var uopprettelig.

Han omfavner julen som mer enn en dag – men som en måte å leve på, å komme hverandre i møte på, som gjelder hele året – jeg vil feire jul i hjertet hele året – lover han.

I dag er det 4. søndag i advent – og vi rekker også julen som er nå! Det er ikke for sent å gjøre denne julen til noe vi feirer i hjertet hele året, det er slett ikke for sent å legge av seg alt som kunne vært annerledes, alt som ikke ble som vi tenkte.

Vi er akkurat i tide til å få gå frydefullt inn i julen og tenke på hvor vi kan starte på nytt, hvem vi kan gjøre en forskjell for, hvem som vil ha det bedre fordi vi feirer jul – med hjertet.