Det er mange julekantater, juleoratorium, sanger og viser – men ikke så mange julesonater. Rart, for om julen var et musikkstykke ville sonateformen være helt klar synes jeg. En sonate har et grunntema, som utbroderes og utvikles, med overgangstema – en bro – imellom. Det samme temaet kan spilles i dur og i moll, gjenkjennelig og nesten ikke.

Akkurat slik som julen er om vi gir livet rom, det trenger ikke være samme variasjon over temaet hvert år, noen år må være overgangen til noe annet og noen år er mer mollstemte enn andre, noen er jublende, andre rolige, men alltid det samme enkle temaet som ligger til grunn.

I år tenker vi å skrive om alle de måtene musikk og musikkuttrykk kan si noe om livet og hvordan vi har det, om både jul og julefryd.

Vi sees 1. desember!