Livet er som et komplekst stykke musikk. Dag for dag dukker vekslende tema opp i livsmusikken: Noen er nye av dagen – kortvarige, overraskende og spennende. Andre musikalske tema er tilbakevendende hverdagstemaer, som dukker opp gang etter gang etter gang. Til forveksling er de like, men lytter vi finner vi at selv disse er stadig varierte, stadig i utvikling. Glade og håpefulle temaer dukker opp i livsmusikken med ujevne mellomrom, og sorgtunge temaer er flettet inn i livets musikk, noen ganger gjennom alt for lange perioder, noen ganger bare som en uventet dissonans i musikken.

Én gang i året bryter julens leitmotiv igjennom – lysglitrende og vakkert i jublende dur – og med stødig akkompagnement i dypt menneskelig moll. En klang av himmelglans over livet, som et ledemotiv for livet selv. Men før juleklangen får bryte igjennom hverdagsmusikken for fullt, blir vi gitt noe helt annet: Et etterlengtet adagio, et rolig, ettertenksomt parti, harmonisk og stille og fredfyllt, farget av medmenneskelig omtanke og varme, og av lyskinnet av julen som kommer. Det er advent. Tid for forberedelse, tid for å vente, tid for å se framover. En tid for å tilgi seg selv og verden, for å tenne lys i mørket, og se snøen kle natten i hvitt.