Det er mye å gjøre i ukene fram til jul. Akkurat hvor mye er jo valgfritt, men det har lett for å hope seg opp med alle hyggelige treff, julebord, sammenkomster, innkjøp av julegaver, handlerunder, eventuell julekakebaking, vasking av hus, avlevering eller sending av disse innkjøpte gavene, pynting og generell stulling og stelling. Har du fler i huset, så øker mengden av aktivitere som skal puttes inn i adventstiden tilsvarende. Juleavslutning på barnehagen? Julespill på skolen? Ja, klart jeg kommer! Kanskje man til og med har lyst til å få tid til julepyntverksted? Til å gå på en julekonsert? Besøke julemarkedet? Eller var det noe annet du skulle rekke – hva var nå det igjen? Alt sammen er selvsagt utsøkt koselig og fint på alle vis … men …

Det aller fineste jeg vet, er faktisk pausene innimellom alt dette. Mellomspillene. Når det blir helt stille. Når man bare ser ut av vinduet på snøen som daler. Trekker inn duften fra en kopp julete. Løfter blikket fra boken du leser, og lar tankene hvile. Det haster ikke, alt det hyggelige du skulle gjort, det skal du gjøre siden. Og det er vel ikke så farlig om du ikke rekker alt, heller? Nå er det tid for bare å være der du er, og kjenne på øyeblikkets fred. I stille førjulspianissimo.