Vi liker å høre på musikk av Bach – og ofte er det musikere som legger stor innsats i å spille autentisk. Slik det ville høres ut for barokkens publikum. Historisk riktige instrumenter – nylagde eller gamle – og grundige studier av de partiturer og fragmenter som finnes.

Det er bare det, at det er umulig. Barokkmusikken ble sjelden skrevet helt ut – oftest var de i basso continuo-form. Det vil si at grunntonen, med rytmen som bærer det hele var tydelig. Denne ble gjerne spilt av en cello. I noen tilfeller ble så harmoniene skrevet inn over denne linjen. Resten av musikerne kunne så improvisere ut fra disse akkordene. Noen ganger ble også harmoniene utelatt og musikerne utviklet musikken ut fra basso stemmen.

All den musikken som blir så nitidig forsøkt spilt riktig – var altså ikke nødvendigvis lik fra en oppføring til en annen på Bachs tid en gang.

Kan hende det kan sies om alle forsøkene på å gjenskape «gammeldags jul», «barndommens jul», ja alt som har vært, også?

Enn om vi nøyde oss med en basso continuo i hverdagslivet og i høytidsfeiring også? Rett og slett ikke forsøke å gjenskape, men bare lytte etter grunntonen og rytmen. Da kan variasjonene være nye og friske, men samtidig tradisjonsbærende og gjenkjennelige. Et år triller julepynt, mat, selskap og aktiviteter virutuost gjennom juledagene. Et annet år plukker vi bare frem de akkordene som fremhever grunntonen på aller enkleste vis.

Ettersom årene har gått, har jeg blitt mer og mer sikker på at det som har vært ikke kan gjenskapes, og er like uoppnåelig som å spille det samme som Bach hørte.

Men om vi lar det hele være en fornøyelig jam session med variasjoner over det som var, det som er og det som skal bli, da blir det en helt autentisk barokk jul.