Noen ganger orker man ikke. Julen føles overveldende, og man kan ikke se for seg hvordan man skal få til å samle sammen alle elementene, stable alle byggeklossene for å skape den julen man ønsker seg, som alle andre forventer? Kreftene er slutt, og julen føles som en stor katedral som skulle vært bygd ut av en grushaug. Hvordan i alle dager skal man orke å komponere julens mektige symfoni enda en gang, når alt man har er en enkel liten xylofon?

Den første julen var en mor som fødte barnet sitt i en stall. Helt uten glitter og pinnekjøtt.

Kanskje det enkle er nok? Hvor enkelt kan du gjøre det?

I år tror jeg at jeg bare må spille noen få juletoner på min lille xylofon. Pling, plingeplong. Hm. Det hørtes nesten ut som starten på «Glade jul». Kanskje det blir jul allikevel?