Min jul er en gammeldags jul. Jeg har ikke pyntet treet til den 1. desember, og har heller ingen ny, morsom julegenser hvert år. Jeg følger ikke med på julepynt-trendene. Kjenner ingen ny julemusikk. Ser ikke på julefilmer. Jeg vet det, jeg følger ikke med i timen. Men er det så rart? Noe av det som skaper følelsen av jul, er gjentagelsen. Den samme pynten på treet, de samme duftene, de samme gamle juleplatene i bakgrunnen. Kongerøkelse og sølvgutter, julekaker og nystrøkne juleduker, og alt det andre. Juletradisjonene – som gjør at hver jul føles som fortsettelsen på alle juler man har opplevd – som om Julen er et eget sted man vender tilbake én gang i året. Min jul er skapt av min barndoms jul, den var for et halvt århundre siden. Og barndomsjulen min var nok sterkt farget av barndomsjulen til mine foreldre, som nok sikkert hadde noen elementer fra barndomsjulen til mine besteforeldre. Er det rart det blir gammeldags?

Jeg vet inderlig godt – alt dette er helt uvesentlig. Det fins ingen regler for hva man må eller ikke må. Og ser jeg på bilder av tidligere juler fra mitt eget liv, eller blar i julepyntbøker som jeg engang syntes var nydelig vakre, så ser jeg jo at min jul har forandret seg, den også. Kanskje den faktisk ikke er «min gammeldagse jul» lenger, slik jeg har innbilt meg, men noe helt annet – som har vokst ut av levd liv gjennom alle julene og årene jeg har opplevd. Det syns jeg i grunnen er fint.

Men tross alle forandringer, er julen det samme. Min jul og julen til hvem som helst som eventuelt feirer totalt anderledes enn meg, er fortsatt en del av den samme Jul. En tid hvor vi forsøker å skape en helt spesiell tid for oss selv og dem vi er glad i. En høytid hvor vi pynter hjemmet vårt som om det var et tempel. En tid hvor det er lov å være snill og barnlig, og glede seg over alt som er inderlig vakkert og troskyldig. En gledens tid, som henger sammen med julene som har vært, men stadig er ny. Det er som om selve Julen er et fenomen utenfor våre egne små, men akk så viktige feiringer – som våre julevarianter bare blir en blek avskygning av.