Rart med musikk, og aller rarest med julemusikk. Gjennom hele adventen har vi hørt på Händel og Bach, gamle engelske julesanger og norske folketoner og gitt rom til fredelig lytting og ettertanke. Men så når julen faktisk nesten er her, trengs det humør, tempo og nostalgi, også i musikken!

Om det ikke blir stress, er det jo morsomt å få mye gjort de siste dagene, ikke juletravelhet, men juleinnsats! Selvfølgelig kommer julen uansett hva vi steller i stand, men det er en gave å få gjøre klart, lage fest, kjenne på kroppen at noe stort skal skje.

Hadde kong Harald varslet sitt besøk, hadde vi jo ikke sagt «det er ikke så farlig om det er skittent», eller «det er ikke så nøye med maten» – nei, da hadde vi lagt inn et ekstra gir og gjort det vi kunne for å få det fint, mens det at kongen skulle komme var nok til at vi gledet oss.

Så når en himmelsk konge skal komme, bidrar det å gjøre i stand, gjøre noe ekstra og legge inn det jeg kaller julegiret, også til å stemme sinnet til høytid.

Da blir det en stund med høyere fart, og da gjelder det å finne den musikken som gir akkurat riktig tempo – ikke stressende, ikke for rolig, men morsom juletralling som passer til den siste innsatsen. Det er da jeg hører Christmas in Killarney, Rocking around the Christmas tree, Bjelleklang og aller mest «Fröliche Weihnacht». Så traller jeg meg igjennom de siste travle førjulsdagene og trives med hver ting som faller på plass, før julefreden snart senker seg og de vakreste, mektigste julesalmene igjen fyller huset.