1. desember – Et steg i forventing

digital painting of cute girl with snowman in wintertime

1. desember! En helt spesiell dag blant adventtidens mange spesielle dager, for det er i dag den begynner, selve den fantastiske julemåneden! Bare jeg hører ordet “desember” så springer dusinvis av bilder, dufter, klanger fram – av stille dalende snø over gnistrende frostkledde vintertrær, av pastellfargede skumringer over julehandlende med poser fulle av julepapirknitrende hemmeligheter, av duften av julekaker som stekes i ovnen, av det å finne fram glanspapiret og brette kurver en ettermiddag, av å sette på den julemusikken man har lengtet etter å høre igjen, eller den stille, stille lyden av pennen der man sitter og skriver julekortene til venner og familie! Og alle aktivitetene, alle planene, all musikk og alle følelsene peker i én retning: framover, til selveste Julen!

En ting som er helt spesielt med desembers juleforventinger, er at dette er noe vi deltar i alle sammen, samtidig. Alle baker og pynter og vasker og kjøper gaver og går på julekonserter og traller på en liten julesang mens de måker snø. Det er som om hele verden plutselig er gått gjennom klesskapet og kommet ut i en ny og fortryllet verden!

Eller? Blir det bare et forventingspress? Kan julen virkelig klare å leve opp til alt dette, når den endelig kommer? Eller blir den nærmest et antiklimaks, et litt utmattende forsøk på å oppfylle alles juleønsker, på å heseblesende forsøke å blåse liv i de siste utdøende stemningsglør fra barndommens jul? Kanskje det er best å bare dempe forventningene med en gang, så risikerer man ikke å bli skuffet? Sånn for sikkerhets skyld?

Er det altså slik at det er best å ha det litt trist i desember, så det i alle fall ikke skal bli noen overraskelse om det blir trist i julen? Eller at om man gleder seg for mye i førjulstiden, så er det helt bortkastet hvis det viser seg at julen ikke blir den mest fantastiske du har opplevd? Har du kastet bort tiden du koste deg med å bake pepperkaker, når det tilslutt viser seg at ikke julen blir opphøyet til et eget gullglitrende nivå for absolutt alle rundt kaffebordet fordi pepperkakene var så velbakte?

Dette blir absurd fordi juleforventingene og julen faktisk ikke henger fullt så tett sammen som vi tror. Julen er én ting, og førjulstidens forventinger er noe helt annet.

Det å glede seg til jul har jo en stor gledesverdi i seg selv. Det er fint å fylle de mange desemberdagene med forventing og forberedelser, med omtanke, med minner og med planlegging. Noe av dette vil helt sikkert tilslutt bidra til en hyggelig jul, men alt kan allerede nå bidra til en hyggelig desember!

Og når julen tilslutt kommer, skapt av forventinger og forberedelser, kan man trygt legge førjulsforventingene unna. For som alle andre ting i livet blir julen finest når den får være seg selv. Den skal ikke oppfylle noe krav fra forventingene, men bare få blomstre og utfolde seg akkurat slik den er, akkurat i år, for deg og dine.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s