6. desember – Juleskaperglede

Christmas wreath with fir branches and pine cone on wooden tabletop. Flat lay.

Den aller fineste tiden på barneskolen var alltid ukene før jul. Lærerne hadde plutselig forstått at fag og lekser var totalt uviktig nå som høytidenes dronning stod for døren, og dagene gikk istedet med til å lære julesanger, øve på julespillet, og vidunderligst av alt: til å lage julepynt! Ut av det spennende låste skapet oppe ved kateteret hentet frøken plutselig fram kasse etter kasse fulle av glanspapir, vattkuler, trepinner, lim, garn, bomull – alt mulig fantastisk! Prosjektene startet alltid med at hun hadde stensilert opp noen mønstre fra en bok: Slik kan du lage en engel til å henge i vinduet, brette et tofarget julekort med hjerte i midten eller bygge en vattnisse på ispinneski – og så var det bare å sette igang. Tenk at det var mulig å lage en så nydelig nisse – bare med vattkuler og kreppapir! Og mens det blå morgenlyset utenfor klasseromsvinduene langsomt bleknet inn i vinterdagen, satt vi der ved hver vår pult og sølte med lim på glanspapirlenkene våre, klippet ut snøkrystaller, brettet kurver – og var dypt lykkelige.

Det er enda en av de fantastiske tingene med adventstiden at man nå igjen kan finne fram den barnlige gleden over å lage ting. Ellers i året skal man av en eller annen grunn helst gjøre “nyttige” ting, og hvis ikke det er nyttig skal det i alle fall være spesielt vakkert eller kanskje til og med kunst. Men nå er det endelig advent, og det er lov å droppe disse tullete prestasjonene og bare kose seg. Særlig om du har barn i huset er det ekstra lett, da er det bare å kjøre på, men også for oss barnløse er det nå fritt fram med å lage totalt unyttige ting, bare fordi det er gøy! Kanskje det hadde vært koselig med en krans til døren? Hadde det ikke vært gøy å lage et rart lite pepperkakehus? Eller hvorfor ikke brette et par nye kurver til treet, det fins kanskje noen morsomme bretteoppskrifter på nettet?

Sammenhengen mellom kreativitet og glede er påvist mange ganger. For å nevne noe så kan visst kreativt arbeid bidra til å dempe stress, øke følelse av mestring og tilhørlighet, minske depressive følelser, forankre deg i nået og aktivere sentre i hjernen som gir følelse av glede og belønning. Noen studier sier også at gleden man får fra å pusle med kreative ting dessuten er spesielt langvarig, så skapergleden varer lenge etter at arbeidet er avsluttet.

Det er altså ingenting å nøle etter, for her har man tydeligvis mye å vinne og lite å tape! Så det er bare å sette i gang med en upretensiøs kreativ ting som du liker å gjøre – om så er å spikke nisser eller bake brød – og glem at det skal være perfekt, dette gjør du bare fordi det er hyggelig. Og kanskje du til og med ender opp med en morsom ny julepynt du kan ha på treet også?

iStock-606231796 [Converted]

Advertisements

5. desember – den herlige duften av jul

mulled wine with orange and spices

Det er herlig når duften av desember fyller huset! Nystekte pepperkaker som svalner på et brett i kjøkkenet, duften av mandariner i en skål, et nytent stearinlys, – og når du går ut: den svakt metalliske duften av fallende snø. Og snart vil ny dufter komme til: nyvaskede gulv, et streif av skog fra juletreets granbarduft, kongerøkelsen som sprer seg gjennom huset, og aller sist: duften av julemiddagen som snart skal på bordet!

Det er få tider på året som er så forbundet med dufter som julen. Men at luktesansen er en snarvei til glede, det gjelder hele året. Undersøkelser har påvist at det å lukte på ting har adskillig lettere for å bringe fram gode minner enn dårlige. En ting vi alle opplever i desember, er jo at dufter øyeblikkelig vekker gamle minner. Lukten av juletreet vekker minner om alle tidligere juler helt tilbake til barndommen, og plutselig er julestemningen på plass.

En annen måte luktesansen kan bringe glede på, er at det å lukte forankrer deg i tiden. En duft vil ikke bare vekke minner fra fortiden, eller skape forventing om noe som skal komme (julemiddagen for eksempel). Men den kan også gi deg kontakt med øyeblikket du lever i, akkurat nå. Et element som skaper følelse av vantrivsel, er nemlig at man ikke helt er tilstede i sitt eget liv. Det som har skjedd tidligere, eller tanker om mulige skrekkelige ting som kanskje kan skje i framtiden, eller fokus på tidsfrister og planer om alt man skal og må rekke å gjøre, alt dette bidrar til å trekke deg bort fra nået, som er den eneste tiden du faktisk lever i. Om du lukker øynene og virkelig lukter langsomt på feks en mandarin, uten å tenke på noe annet enn å kjenne duften, er det en slags mini-meditasjon, en fokuserende hvilepause som bidrar til å dra deg tilbake til øyeblikket, og til å slippe gode følelser fri.

Det produseres gledeshormoner i hjernen når du lukter på noe du synes er velduftende. Uten at man forsto akkurat denne sammenhengen, brukte man allerede i middelalderen velduftende krydder for å distrahere skadede soldater fra smertene sine. Nå eksperimenteres det også i noen sykehuser med å bruke aromaterapi som en del av behandlingen etter operasjoner, nettopp av samme grunn.

I desember er det deilige dufter overalt rundt oss. Så benytt sjansen: trekk inn lange drag av duften av gløgg, pepperkaker, røkelse, granbar eller hyacinter – og kjenn hvordan dette også tenner glimt av juleglede, langt der inne.

iStock-606231796 [Converted]

4. desember – Syng julegleden inn!

singing carols in town

Jeg skynder meg gjennom desembermørket gjennom en førjulstravel by. Denne kvelden har jeg gledet meg til lenge! Endelig runder jeg det siste hjørnet, og der ligger den foran meg: katedralen, Nidarosdomen! Vegen opp mot kirken er kantet med brennende fakler, og en kø med vinterkledde mennesker er alt begynt å danne seg foran inngangen. Det er kvelden for den første av årets tradisjonelle førjulsbegivenheter i Trondheim: Juleoratoriet i domkirka. Og heldige, heldige meg – jeg skal få være med å synge i koret!

Hovedtemaet for årets julefryd-kalender er glede: Hva er det egentlig som gjør folk glade? Må man bare sitte og vente til man kanskje blir glad en dag, eller kan man gjøre noe aktivt med saken selv? Finnes det noe forskning på dette? Da jeg drev med researchen for dette var det en god del ting som dukket opp igjen og igjen. Helt konkrete ting som forskningen viser at: Ja, dette kan du prøve, det virker. Og mange av disse tingene var ting som passet spesielt godt inn i juletiden. Kanskje det er en grunn til at det er så hyggelig med jul?

Det finnes mange studier som viser at en av de tingene som virkelig øker glede er noe så enkelt som å synge. Dette virker om du synger alene for deg selv, og en enda kraftigere gledes-effekt får du om du synger sammen med andre. Og dette kan måles. Forskning viser at når man synger går nivået av stresshormoner i kroppen ned, samtidig som kroppen setter igang med å produsere gledeshormoner. Og det er ikke slett noe krav om å ha en vakker sangstemme for å oppnå dette, effekten er den samme selv om det musikalske resultatet ikke blir det beste. Sang senker ensomhetsfølelse, demper depressive følelser, øker følelsen av tilhørlighet og den opplevde følelsen av livskvalitet. Sang virker stimulerende for hukommelsen, postivt for åndedrettsapparatet, gir deg en bedre holdning, stimulerer kreativiteten, demper smerte og betennelser, stimulerer immunforsvaret – ja, det virker ganske enkelt som vi er konstruert for å synge!

Så neste gang det kommer en julesang på radioen, stem i av full hals. Det har du virkelig godt av!

iStock-606231796 [Converted]

 

3. desember – Hvor mange lys har du i adventskransen?

advent wreath burning candle at cristmas time

Adventstiden er full av hyggelige tradisjoner, og en av de jeg setter aller mest pris på er å pynte adventskransen, for så å tenne lysene, ett for hver søndag.

Selv har jeg alltid lilla lys på kransen. Før om årene var jeg en nærmest en slags fundamentalist når det gjaldt akkurat dette: Lysene måtte være lilla slik de var da jeg var barn, og alle innspill om å være kreativ med voksfargede eller gullfargede lys ble møtt av fnys og hoderysten over den slags kjetteri. Jeg har roet meg ned litt etterhvert, og forstått at selv om lilla har vært vanlig mange steder, så er det faktiske ikke sånn overalt. Det er kanskje ikke engang skrevet i sten at det må være bare fire lys?

Etter å undersøkt saken nærmere viser det seg at det i grunnen er lite allmen enighet om adventskransen, hvordan den “må” være, og hva kransen egentlig betyr. At den ubrutte sirkelen nok er et symbol på evigheten, og at de eviggrønne kvistene er et urgammelt på gjenfødelse og nytt liv, – dette er forsåvidt klart. Men ellers er det fritt fram: Her hos oss har det som nevnt vært tradisjon å bruke lilla lys, som gjenspeiler kirkeårets liturgiske farge for fastetiden i advent, men andre steder er det hvite lys (som symboliserer hellighet), eller røde lys (som symboliserer kjærlighet). Noen steder brukes istedet blå lys – som noen mener symboliserer himmelen, mens andre sier at de er symboler på jomfru Marias blå kappe. Mange steder har man også en egen farge for det tredje lyset, det er nemlig rosa. Det rosa lyset symboliserer glede sier noen, mens andre steder sier de at det symboliserer Maria. Mange har dessuten FEM lys i kransen, dvs fire lys rundt og så ett stort, hvitt lys i midten som skal tennes først på juledag, som symboliserer Jesus som verdens lys. Det fins også en tradisjon som sier at det første lyset må tennes av en som heter Johannes eller Johanna, for å symbolisere Johannes døperen – akkurat dette er sannsynligvis vanskelig å gjennomføre i praksis i de tusen hjem, vil jeg tro.

Selve skikken med å markere adventstiden er en VELDIG gammel tradisjon, den ble innført allerede på slutten av 400-tallet av den franske biskopen Perpetuus: I seks uker før jul skulle man forberede seg på den hellige tiden med bønn og faste. Om jeg tar dette videre til adventskransen, så skulle man altså på den tiden hatt seks lys i kransen. Adventskranstradisjonen måtte vi imidlertid vente på i mange, mange hundre år ennå, og innen den ble oppfunnet rakk adventsfasten å bli justert ned til fem uker, og til slutt fire som vi har nå. Men hadde den første kransen fire lys? Neida, den hadde adskillig fler, – den hadde faktisk 28!

Historien om den første dokumenterte adventskransen er slik:

Det er året 1839, og vi befinner oss i Hamburg. Det er mulig at det akkurat hadde begynt å snø, og at folk skyndte seg julehandlende fra butikk til butikk i det tette snødrevet – akkurat dette sier historien ikke noe om. I klassen til læreren Johann Wichern hadde i alle fall barna mast hele senhøsten, dag etter dag om det var lenge igjen til jul. Er det ikke snart? Johann fant til slutt ut at han kunne lage en slags kalender for barna. Han fikk tak i et gammel kjerrehjul, og så festet han 24 små røde lys og 4 større hvite lys på hjulet. Dermed kunne barna tenne et lys for hver av adventssøndagene, og ett for hver av dagene fram til jul. Og på den måten ble både adventskransen og adventskalenderen funnet på samtidig.

Så som du skjønner – når det gjelder adventskransen så gjør du som du vil. Om lysene er rosa eller blå, om du har fire, fem eller 28 lys i kransen, det er opp til deg. Men en ting er sikkert – for hvert lys som tennes, så er vi littegrann nærmere julen. Og det er vel i grunnen hovedpoenget.

2. desember: Om julesorg og juleglede

Christmas Lantern

Hvert år håper vi at julen skal bli akkurat slik vi ser den for oss: Alt er rent og pent og velduftende og herlig nypyntet i huset. Nystrøket, nypusset og glitrende! Alle kommer hjem til jul, så klart! Alle er gode venner og viser seg fra sin beste side – det er jo JUL! Julemusikken klinger fra radioen, det spraker i peisen, det dufter i stua av gran og røkelse og av nytente stearinlys. Du tar et blikk ut av vinduet – der sitter det selvsagt julerøde dompaper i neket, og sannelig har det akkurat begynt å snø, store flak som svever stille som små engler gjennom luften …

Men akkurat sånn blir det trolig ikke i virkeligheten. Livet er slett ikke bare herlig, det er også rett som det er rufsete, uhåndterlig, – ja innimellom ganske enkelt helt forferdelig. Allikevel kommer julen da også, midt i kaos og sorg og maktesløshet. Og hva da? Er det noen vits å finne fram vattnisser og plastikkengler og alt skrotet i julekassene? Er det noe poeng i å fylle kjøleskapet med hauger med mat og godter, drasse inn et tre og sette midt i stua, kjøpe masse ting ingen trenger og pakke dem inn i masse glorete papir som skal rett i søpla? Skal vi bare droppe hele greia i år?

De fleste julene havner et sted imellom disse. Ikke alt rakner, og ikke så mye blir som i den «perfekte» julen. Noe blir riktig koselig, noe kan bli nesten fantastisk, mens annet blir mindre bra, noe litt kjedelig, og noe oppleves ganske meningsløst eller til og med bare trist.

Og spriket mellom den ønskede idyllen og det resultatet man faktisk ender med kan fylles med både savn og sorg. Litt som i resten av livet, i grunnen.

Så langt i livet har jeg opplevd herlige juler, forferdelige juler, og mange, mange juler som er et sted midt i mellom. Men én ting har jeg i alle fall oppdaget: Selve Julen skapes ikke av gavepapir og glitter, – ja, ikke engang av juletrær eller Mahalia Jackson. Det er mer som om Julen er en slags evig stjerneglitrende hvisken som ligger bak alt dette, og som fortsetter ubrutt fra år til år. Noen ganger får vi oppleve glimt av denne stille hellige julefryden, andre ganger ikke. Men den ligger der, hele tiden.

Dette er vel også litt som i resten av livet, i grunnen.

1. desember: Forventningens glede i en adventskalender

Christmas Lantern

Det var annerledes med adventskalendere før. I all fall hjemme hos oss. Tiden da man fikk en appelsin som julegave var selvsagt for lengst forbi, og julegavehaugen var så herlig fargesprakende stor at treet nesten ikke nådde ned til bakken – men adventskalenderen derimot, den var mer behersket. De første årene var det ganske enkelt en papplate med et bilde på. Rundt omring i bildet var det skjult små tall, og hver morgen var det en høytidsstund når vi fikk åpne dagens luke og se hva som skjulte seg bak den. Bak lukene i bildet… var det andre bilder. En kamel. En sau. En liten engel. Da siste luke var blitt åpnet på selveste julekvelden (og åpenbarte et bilde av Jesusbarnet i krybben, så klart), ble alle lukene stengt igjen, og mor gjemte bort kalenderen. Så kunne vi åpne lukene på nytt neste år.

Slik fortsatte det i år etter år … helt til vi flyttet til byen og fant ut at de andre barna i klassen – de hadde adventskalendere hvor de fikk sjokolade! En ny bit, hver eneste dag! Og den fikk de spise på en helt vanlig hverdag, om morgenen før de skulle på skolen! Og en gutt i klassen hadde til og med en kalender hvor det var en ny plastfigur hver dag, så han den 24 desember kunne sette opp sin helt egen julekrybbe i kremgul plastikk! Hjemme igjen fortalte vi storøyde hvilke under som fantes i verden. Tenk det! Og vi som bare har fått små bilder av engler og sauer! Mamma tok hintet, og snart dukket det opp en sjokoladekalender hjemme hos oss også. Vi var 4 barn i skolealder på den tiden, så det ble en kvart sjokoladebit på hver, hver eneste dag. Det var jo fantastisk! For en oppgradering fra engleglansbildene!

Nå er dette nok omtrent 250 år siden, som du forstår. Siden da har adventskalenderene utviklet seg til å bli så overlesset med svære pakker at selve kalenderen nesten ikke vises bak all herligheten. I stedet for sjokoladebiter får barna sannsynligvis både nye mobiltelefoner, spillkonsoller og romraketter – hver eneste dag før de går på skolen i desember. Men fortsatt gjelder det samme: Adventskalenderen er bare et slags preludium. En markering av forventningens langsomt tikkende klokke. Snart – snart! Men ikke ennå. Først skal vi glede oss. For forventing er mer enn halve gleden.

iStock-606231796 [Converted]

Snart er det desember

Christmas Lantern

Det lakker og det lir, og om ikke lenge er det endelig desember! Også i år vil det hver førjulsdag åpnes en ny luke i vår tradisjonelle adventskalenderblogg «Julefryd» . I år er det sjuende gang Solveig og Trygve lager denne adventskalenderen, med 24 luker fylt av en velassortert blanding av juleglede og julemoro, julefred og julefryd.

Hva som skjuler seg bak de 24 lukene i år, får du se etterhvert – velkommen tilbake 1. desember!