17. desember – Gleden i framtidplaner

nyttaar

“Nyttårsforsetter?! Nei, det har jeg aldri hatt!” fnyser vennene mine, og rister uforstående på hodet over listen jeg sitter og pusler med når det nye året nærmer seg. Etter å ha spurt dem nærmere om hvorfor i alle dager de ikke har det, så kommer det for en dag: Nyttårsforsetter er meningsløse, nyttårsforsetter er i grunnen både gammeldagse og stakkarslige, nyttårsforsetter blir aldri holdt i alle fall, nyttårsforsetter handler bare om kjedelige ting som å slanke seg, trene eller evt slutte å røyke, og i grunnen er nyttårsaften er bare en helt vanlig dag som alle andre og ikke noe å lage sånt styr over. Innen de har kommet så langt er det jeg som ryster uforstående på hodet. Tenker vi virkelig forskjellig?

For meg er nyttår en symbolsk avskjed med det gamle og muligheten for en frisk start på noe nytt; ganske enkelt en utmerket anledning til å justere livskursen litt. For hvem har sagt at nyttårsforsetter trenger å handle om å slanke seg eller om å gå oftere på treningssenter? Årets julekalenderblogg handler om grep man kan ta for å oppnå et mer gledelig liv, og et viktig element i den sammenhengen er å oppleve utvikling. Når man utvikler seg og lærer noe nytt er fruktene glede, iver, energi og spenning – om derimot alt er stabilt og lett stagnerende, så oppleves det kanskje på ett vis trygt, men fort også både kjedelig og deprimerende. Så mine nyttårsforsetter handler alltid om: Hva vil jeg utvikle i år? Hva vil jeg lage? Hva vil jeg prøve å få til?

For meg går nyttårsforsettene oftest på å lage bilder eller skrive tekster, men for deg handler det sikkert om noe helt annet. Hvorfor ikke bruke dette nyttåret som et påskudd for å få testet ut å utvikle noe nytt? Årene går fort, og hva har man egentlig å tape på å forsøke?

Ta deg litt tid, og tenk ut noe du har lyst til å prøve å få til, noe du har lyst til å lære deg, noe du har lyst til å oppnå eller noe du vil endre. Det trenger ikke være noe himmelstormende revolusjonerende, det viktige er at du har lyst til det. En nyttig vane underveis kan være å ha en liten notisblokk og penn med deg overalt, så du kan skrive opp ideer du får så snart de kommer til deg. For meg har det også vært et godt tips å ha en kalender hvor jeg skriver ned hvert minste lille skritt jeg gjør på “prosjektet” mitt, med den målsetningen å i alle fall kunne skrive opp ett bittelite skritt hver eneste dag. Ikke bruk som unnskyldning at du har for lite tid, det er bare å bruke den lille tiden du har, og se hva det fører deg til etterhvert som ukene går. Du behøver heller ikke tro at det er for sent å gjøre noe nytt, at du er for gammel eller for ung eller hva slags unnskyldninger som nå måtte finne på. Blås bare i unnskyldningene, og fortsett arbeidet mot det du har lyst til. Det gjør heller ikke noe om du gjør feil, at ting ikke blir så bra innimellom, at resultatene lar vente på seg. Dette handler om å ha det moro, glede seg over prosessen og la ting bli som de blir underveis. Jeg er helt sikker på at om du holder ut og fortsetter å jobbe etterhvert som månedene går, vil du helt garantert ha hatt mange spennende og uventede opplevelser innen neste nyttår kommer, ha kommet godt nærmere det du hadde lyst til, og hatt et mye morsommere år enn du ville hatt om du hadde bestemt deg for å ikke ha noen nyttårsforsetter – denne gangen heller.

I dag er det bare to uker til nyttårsaften, og jeg er godt i gang med å fylle listene mine. Har du begynt med dine?

iStock-606231796 [Converted]

Advertisements

16. desember – Tid for venner

tid for venner

Det nærmer seg jul, og det begynner å bli travelt! For det første må jo alle forberedelser av gaver og mat og ryddig og vasking og pynting unnagjøres, og selv om det er hyggelige sysler tar det jo sin tid. Men i tillegg kommer alle avslutninger og sammenkomster og vennetreff. “Vi MÅ sees før jul!” “Å ja, det MÅ vi!” sier vi, og vi mener det også, for det føles som om man ikke kan gå inn i juletiden, ikke forlate det gamle året før vi har fått vært sammen med alle de vi er glad i, ennå en gang.

Det er også helt rett. All forskning viser at venner faktisk er noe av det aller, aller viktigste når det gjelder å leve et gledelig liv. Da mener jeg selvsagt ikke alle de 431 facebook-vennene dine, bare en håndfull av dem, ja du vet selv hvilke jeg mener, – ordentlige vennskap, virkelig gode venner man kan snakke med. Det fins mange studier på hvilke elementer som bidrar til å gjøre folk glade, og akkurat her er det ingen tvil: Jo bedre man klarer å ta vare på nære vennskapsrelasjoner, jo bedre har man det.

For eksempel er det gjennomført en studie hvor nesten 300.000 mennesker i over 100 land ble intervjuet om relasjoner, helse og livskvalitet. Det viste seg at vennskapsrelasjoner hadde en svært sterk positiv effekt på glede, livskvalitet og helsetilstand, og dette ble bare tydeligere jo eldre man ble. En annen studie fant at folk med nære venner faktisk lever lenger, ja – det viste seg å være like usunt å leve venneløs som å røyke. En tredje undersøkelse sier det samme: Nære relasjoner er faktisk det viktigste for å holde folk glade gjennom livet. Penger hjelper ikke, og heller ikke suksess. Bare vennskap. Vennskap viste seg å være en bedre indikator på både det å oppnå et langt liv og glede enn hva sosial klasse, IQ eller gener var, en bedre indikator på fysisk helse enn hva kolestrolnivå var, og reduserte risikoen for både demens og psykiske lidelser.

Og slik fortsetter det, gjennom undersøkelse etter undersøkelse. Det er ganske enkelt bare en konklusjon det er mulig å treffe: Vennskap er vår livseliksir, – utrolig sunt både for kropp og sjel! Omgang med bekjentskaper er også postivt, men nære venner er det aller beste. Så treff vennene dine før jul, og bestem deg for å treffe dem enda oftere neste år. Ring venner som bor langt unna, skriv et julekort, send en mail eller snap eller hva du vil, reis og besøk dem, hold kontakten varm. Vær en venn for vennene dine, og la dem være venner for deg. Vær åpen for nye bekjentskaper, og samle aktivt på folk du liker, – kan hende det blir nye venner ut av dem en dag. Så stor effekt som vennskap har på livet, så er det ganske enkelt slik: Mennesket er laget for dette.

iStock-606231796 [Converted]

15. desember – På tide med litt julemusikk

julemusikk

Du har kanskje sett ham? En høy tynn fyr, som med raske skritt kjemper seg gjennom kjøpesentrene på senhøsten, med betenkt mine, oppgitt hoderysten – og fingrene i ørene? Det er bare meg, fortvilt på vei bort fra alle kjøpesenterhøytaleres myke lulling av White Christmas, to måneder for tidlig!

Når det gjelder musikk til jul så tar jeg det seriøst. Jeg har feiret jul uten ribbe, uten jultrær og uten pakker. Det går helt fint. Men en jul uten musikk? Det tør jeg ikke prøve på engang! Få ting har sånn kraft til å umiddelbart påvirke stemningen som musikk har, og når det gjelder julen bruker jeg musikken helt bevisst. Noen av juleplatene våre kan jeg godt høre på allerede i slutten av november, du vet sånne amerikanske med kjærlighet og hjem til jul og denslags. Så i midten av desember får de engelske kirkekorene komme inn med sine stillferdige carols i skimrende katedralklang, tett fulgt av selveste Juleoratoriet. Men ennå er det ikke jul, så jeg sparer fortsatt noen, mine aller helligste juleplater. Og først når treet er pyntet på lillejulaften, først da kan Mahalia Jackson heve røsten og hjerteskjærende langsomtstemme i Silent Night. Da vet jeg i mitt innerste indre at nå, nå er det JUL. Og den følelsen kan man selvsagt ikke bruke opp allerede i oktober!

Det er ikke bare til å skape julestemning at musikk er et ypperlig verktøy. Her om dagen skrev jeg om de gledesskapende effektene av å synge, og mye av det samme kan man oppleve bare ved å høre på musikk. Også her har vi forskning å støtte oss til: Det er blitt påvist at når vi hører musikk vi liker, øker nivået av “belønningshormonet” dopamin i hjernen. Andre studier har vist at blodtrykket synker, stressnivået senkes og immunforsvaret stimuleres. Man har brukt musikk i etterbehandlingen av hjertepasienter, hvor det reduserte blodtrykket og hjerterytmen gjorde at risikoen for komplikasjoner ble redusert. Musikk brukes også i behandling av psykiske lidelser og har vist seg å gjøre at eldre mennesker føler seg mindre ensomme og engstelige. Også for personer med langt framskredet demens har musikk vist seg å både redusere behovet for medisinering og bedret symptomene. Et kraftig verktøy, med andre ord.

Men sånn i hverdagen er det herlige med musikk at man ganske enkelt blir gladere. Og effekten stiger jo mer aktiv du er i forhold til musikken. Bakgrunnsmusikk har liten effekt, lytter du aktivt begynner det virkelig å skje noe. Enda større virkning får du om du oppsøker musikken aktivt, og opplever den sammen med andre i form av en konsert. Og størst gledeseffekt får du om du aktivt tar del i musikken ved for eksempel å danse. Så om du ikke skal på juleball, så kanskje det hadde vært en god ide for julegleden og danse litt rundt juletreet i år?

iStock-606231796 [Converted]

 

14. desember – Et kostbart julemirakel

Children on Christmas Morning

Det tok mange år før jeg oppdaget det. Den mirkuløst forandringen av barndomshjemmet fra kaoset lillejulaftens kveld til det røkelsesduftende juleunderet julekveldens morgen hadde faktisk ikke oppstått helt av seg selv. Fra det øyeblikket vi ble skysset ekstra tidlig i seng på lillejulaften hadde selvsagt mamma og pappa arbeidet som gale i time etter time til langt på natt, pyntet og båret inn og båret vekk og pyntet mer og stilt opp julekrybber og dandert frukt og pyntet enda mer og flyttet på møbler og båret inn treet og pyntet treet og båret inn pakker og arrangert dem pent så ingen gavelapper var synlige – før de endelig fikk styrte stuptrøtte i seng langt utpå morgenkvisten. Det var først mange år senere da jeg satt og pratet med mamma om jul og annet hyggelig at det glapp ut av henne: “Det var litt fælt også. På julaften hadde jeg alltid mest lyst til å legge meg å sove så snart jeg hadde laget julemidagen til dere.” Julemiraklet hadde altså sin pris, og hadde vi barna visst om at mamma hadde fått redusert sin juleglede for at vi skulle få oppleve vår, hadde vi faktisk syntes at prisen var for høy.

Det er så mye vi har lyst til at skal bli så vidunderlig i julen. I iveren etter å skape en uforglemmelig høytid for dem vi er glad i, er det lett å strekke seg enda litt lenger enn man egentlig orker. I tillegg kommer alle julens krav: Har man vasket huset ordentlig? Pusset sølv? Sendt julekort til alle? Besøkt alle som skal besøkes, ringt alle som skal ringes, fått til å kjøpe julegaver som bringer overaskelse og uant fryd til alle du risikerer å få en julegave fra? Og HJELP jeg har jo bare 4 slags småkaker, det skal visst være sju, skal det ikke? Og når dagen endelig kommer skal man dessuten være blid og hyggelig og nydusjet og velkledd og pen på håret og ikke vet jeg. Fins det ingen ende på det?

I julen som ellers i året er det en regel for et mer gledelig liv som er verdt å tenke på for de fleste av oss: Nemlig det å ta vare på seg selv. Og da mener jeg ikke at man narsissistisk selvopptatt bare skal fokusere på egne dypt oppgravde behov, men at man bevisst forsøker å balansere livet sitt mellom seg selv og andre. For mange av oss er det slik at det er lettere å være snill med andre enn med seg selv, enkelt å være romslig ovenfor andre men vanskelig å slutte å kritisere seg selv, lettere å prøve å fylle alle andres behov enn å forsøke å finne ut om det er noe man egentlig trenger selv. Risikoen med en slik oppførsel er ikke bare at man blir trøtt og sliten, men før man vet ordet av det kan man ende opp både deprimert, frustrert og sur, og dermed vanskelig kunne bidra til hverken egen eller andres glede.

I juleforberedelser, som i resten av året, er det derfor lurt å ta seg littegrann fri fra det hele, ta litt tid for seg selv til å bare ha det fint. Og så med nye krefter ta seg bryet med å tenke etter: Hvordan vil egentlig jeg ha det i julen? Hva savner jeg, hva syns jeg er unødvendig arbeid, hva syns jeg selv er koselig? Er det noe jeg kan si nei til? Og så kanskje til og med tenke videre på tiden etter jul: Er det noe jeg alltid har likt å gjøre, som det er lenge siden jeg har gjort? Kan jeg planlegge inn litt tid til noe jeg har lyst til, istedet for bare ting jeg føler at jeg “må”? Hva vil egentlig jeg?

I julen skal vi være snille og greie. Og da kan man jo huske på at det er viktig å være akkurat like snill og grei med seg selv som skal være mot andre. For sånn blir livet best, også når det er jul.

iStock-606231796 [Converted]

13. desember – Gleden ved å gi

Christmas Presents Under Tree

Å, for et under det var å våkne på julaftens morgen! Å liste seg ned trappa og tre inn i det eventyrlige juleriket som var oppstått i løpet av natten! Engler og skinnende glasspynt i vinduene, sløyfer og gylne klokker i alle døråpninger, julekrybber og julegodter på sidebordene, nypussede lysestaker med røde lys på nystrøkne juleduker på spisebordene – og herligst av alt: Juletreet, som reiste seg som en dronning fra et sant fjell av vidunderlig spennende julepakker! Ennå en hel lang dag full av forventningens sitrende fryd, og så – så skulle endelig pakkene åpnes! Jeg husker at en av de voksne ett år sa at det er en større glede å gi enn å få, og jeg tenkte at det var nærmest et juleforræderi å tenke sånn – visste de ikke hvor fantastisk det er å få!

For oss voksne er det faktisk mere livsglede å oppnå ved å gi enn ved å få. Flere studier har vist at man oppnår større glede ved å bruke penger på andre enn på seg selv. Andre studier viser at graden av livsglede ikke avhenger av hvor mye penger man har, men hvor mye man bruker på andre. Veldedighet er spesielt gledesøkende, en undersøkelse viste blant folk som donerer mye av inntekten sin til veldedig arbeid følte 78% fler seg glade enn ellers i befolkningen. Så om du gir til andre, så gir du også til deg selv.

Det er selvsagt ikke bare det å gi penger eller gaver som øker livsgleden, det å gi tid til frivillig arbeid er også svært gledesskapende. Det samme virker også i personlige forhold, hvor det blant annet har vist seg at folk som oftere stiller opp for andre opplever å ha både bedre helse og bedre livskvalitet enn andre.

Det er klart, det å bare sette opp en månedlig autogiro fra kontoen din til en sak du egentlig ikke bryr deg om har ingen effekt for livsgleden din. Det er når du gir til noe du bryr deg om at livsgleden virkelig økes. Juletiden er høysesong for å gi, både til de vi er glade i og til veldedige formål. Er dette enda en grunn til at dette er sånn en gledesrik tid?

iStock-606231796 [Converted]

12. desember – Gleden i et takkebrev

Boy writing letter to Santa

Søppelsekkene med krøllete julepapir, gavebånd og til-og-fra-lapper var knapt blitt båret ut av stua før de voksne begynte å mase: “Nå må du sette deg å skrive takkebrev!” eller “Når farmor ringer, så får du snakke med henne og si tusen takk for gaven!” Jeg hatet det. Kunne man ikke få nyte julen sin i fred og ro uten den slags underlige påfunn? Med en haug av uprøvde julegaver rundt seg, er det vel ingen som har tid til å skrive brev?

Men det var ingen nåde å få: Senest 2. juledag var det bare å sette seg ned ved langbordet på kjøkkenet og begynne å skrive… Etter en del diskusjoner med de foresatte om hva i alle dager man kunne finne på å skrive i et slik brev, fikk jeg da krotet ned noe ala: “Kjære mormor og morfar. Takk for de fine sokkene. Håper dere har det bra. God jul fra Trygve”. Og SÅ kunne man puste lettet ut og springe jublende ut i snøen igjen.

Jeg forstår det jo litt bedre nå. At bittelitt vennlighet i et kort brev i grunnen er en svært rimelig pris for et par hjemmestrikkede mormorssokker, var jo ikke noe barnet Trygve helt forstod. Og vi vet vel alle hvor stusslig det er å sende avgårde gaver til folk uten noen gang få vite om gaven kom fram eller om den falt i smak. Men takknemlighet er ikke bare noe som giveren har fortjent, den kommer også den som takker til gode: Takknemlighet er faktisk en av de viktigere veiene mot livsglede.

I en studie viste det seg at bare ved å daglig skrive ned noen enkle ting de var takknemlige for, begynte folk både å føle seg både mer optimistiske og mer tilfredse med livet sitt. I tillegg begynte de overraskende nok også å sove bedre om nettene, mosjonere mer og følte at de hadde mindre fysiske plager. Enda større effekt oppnådde de som fikk i oppgave å skrive et takkebrev til noen de aldri hadde fått takket ordentlig, der var virkningen i økt livsglede målbar opp til en måned etterpå. En annen studie viste hvordan det å utrykke takknemlighet i parforhold ikke bare gjør at man setter større pris på partneren sin, men også at det da blir lettere å ta opp de tingene som man føler er vanskelig i parforholdet. Andre studier viser også at takknemlighet virker styrkende for selvtilliten, bedrer immunsforsvaret, øker seratoninnivået i hjernen, gjør folk mindre selvsentrerte og materialistiske, mer fokuserte, mer produktive og bidrar til at folk lettere får venner. For å nevne noe.

I USA starter førjulstiden med Thanksgiving. Dette er familiens store samlingspunkt igjennom året, og da er det vanlig at før man begynner på den store kalkunmiddagen skal alle si en ting hver de er takknemlige for. Kanskje det hadde vært en god idé hos oss også?

iStock-606231796 [Converted]

 

11. desember – Farvel du gamle fangekrok

digital painting of girl and boy walking in winter outdoor

Så sitter vi der da. Ved kaffebordet – nå igjen. Frokosten er såvidt ryddet av bordet, og julelunsjen er visst ikke langt unna. Men i mellomtiden kunne det vel være godt med en kopp kaffe og en smak på julekakene? Mere fattigmann, noen? Et lite stykke delfiakake, kanskje?

Mye av det vi gjør i julen er gode og gledesbringende aktiviter, som man gjerne kan ta med seg videre inn i hele året. Også det å unne seg noe godt av og til hører også absolutt med til oppskriften på et mer gledelig liv. Men det meste kan overdrives, og det gjelder også stillesitting rundt matbord. Etter en adventstid full av gløgg og juleavslutninger og julebord skrus det hele opp enda et par hakk når jula kommer, og romjula er ofte ikke kommet ordentlig i gang før en hypnotiserende døsighet har en tendens til å senke seg over de fleste.

Da er det på tide å komme seg ut, og helst: Ut i naturen! At frisk luft og en strekk på bena føles godt er jo noe de fleste av oss har erfart, og også her har vi forskningen med oss. At mosjon er bra for helsen generelt kommer jo ikke som noen overraskelse, men i tillegg viser studier at folk som oftere oppholder seg i naturen også har bedre selvtillit, og aksepterer seg selv og kroppen sin bedre. Å gå en tur i frisk luft bidrar til å øke følelsen av overskudd, gjør det lettere å tenke, virker positivt på hukommelsen, styrkende for kroppens immunforsvar og har dessuten vist seg å ganske enkelt gjøre folk mere optimistiske og glade. Videre er det å gå også svært bra for fordøyelsen, og det kan jo være en stor fordel innimellom julens overdådige måltider.

Skog er spesielt sunt: Det har vist seg at det å gå tur i skogen sammenlignet med i byen gir et markert senket nivå av stresshormoner og gir større bedring av både blodtrykk og puls. Det skal visst også være ekstra bra å gå tur i granskog, da lukten fra grantrær har vist seg å være spesielt stressdempende. Så om du ikke har lyst på en tur ut akkurat nå, kanskje det er verdt å prøve å snuse litt på juletreet?

iStock-606231796 [Converted]