4.desember – om det store og flotte

Kanskje vel stort, men sikkert moro om jeg pakket det inn?

Kanskje vel stort, men sikkert moro om jeg pakket det inn?

En gang for ikke så altfor mange år siden gikk vi rundt for å handle julegaver. Og alle fikk akkurat det de hadde ønsket seg. Det var bare det at både barn og foreldre ønsket seg så veldig kjedelige ting! Vi som var midt i mellom, med nesten voksne barn og foreldre som hadde alt for mye av alt, kjente at når vi først holdt på med disse julgaveriene så kunne det godt være litt morsomt! Nå så det ut som vi kom til å dele ut noen konvolutter og noen små pakker med dataspill. Da så vi den. En utstoppet lekeisbjørn i nesten full størrelse! Så klart den måtte bli med hjem! Det gikk akkurat som vi håpet. Alle som prøvde å være voksne og fornuftige gikk rundt og lurte på hva den ufomerlige klumpen under treet var. De som sa de gledet seg til en stille jul nå da alle var voksne fikk glitter i øynene og sang i hjertet når de så at det fremdeles var lov å leke og ikke ta alt så forferdelig alvorlig. Det er jo ikke det, det skal vel være moro med gaver?