En underlig ting: Det regnes som mer høyverdig å glede seg over å gi enn over å få. Tanken er sikkert at om du liker å gi, er du gavmild og god. Men liker du derimot å få, så er du grådig og havesyk.

Vel.

Selv synes jeg det er MYE lettere å gi enn å få. Og ikke fordi jeg er spesielt god og snill. Faktisk det motsatte.

Det er lettere å sette agendaen enn å ta imot andres regi. Lettere å bestemme enn å bli bestemt over. Lettere å kreve at noen andre skal bli glad og begeistret over dine påfunn, enn å kanskje måtte spille skuespill over en mislykket gave. Det er risikabelt å få, og derfor er det vanskelig.

For det handler jo egentlig ikke om at å få. For den som får gaven opp i hånden, handler om at man skal motta. Ta imot selve gaven, men enda mer ta imot giveren og hennes tanker bak gaven. Det krever både ydmykhet og kjærlighet for å motta, og det er egenskaper jeg i høy grad kunne hatt mer av.

Da jeg var barn og vi besøkte min dannede besteborgerlige farmor, la hun alltid gavene vi hadde med seg pent til side, uåpnet, til vi var gått. Som barn syntes jeg dette var underlig. Men nå tror jeg forstår henne.

* * * * * * * * * * * * * * * * *

I år skal vi skrive om det å gi. Noen ganger blir det et sitat, noen ganger blir det litt undring, noen ganger ren fryd, vi får se! Velkommen til å bidra! Ellers blogger jeg på trygvesdagbok.blogspot.com og trygveskogrand.blogspot.com

Trygve og Solveig