Adventstiden er full av hyggelige tradisjoner, og en av de jeg setter aller mest pris på er å pynte adventskransen, for så å tenne lysene, ett for hver søndag.

Selv har jeg alltid lilla lys på kransen. Før om årene var jeg en nærmest en slags fundamentalist når det gjaldt akkurat dette: Lysene måtte være lilla slik de var da jeg var barn, og alle innspill om å være kreativ med voksfargede eller gullfargede lys ble møtt av fnys og hoderysten over den slags kjetteri. Jeg har roet meg ned litt etterhvert, og forstått at selv om lilla har vært vanlig mange steder, så er det faktiske ikke sånn overalt. Det er kanskje ikke engang skrevet i sten at det må være bare fire lys?

Etter å undersøkt saken nærmere viser det seg at det i grunnen er lite allmen enighet om adventskransen, hvordan den “må” være, og hva kransen egentlig betyr. At den ubrutte sirkelen nok er et symbol på evigheten, og at de eviggrønne kvistene er et urgammelt på gjenfødelse og nytt liv, – dette er forsåvidt klart. Men ellers er det fritt fram: Her hos oss har det som nevnt vært tradisjon å bruke lilla lys, som gjenspeiler kirkeårets liturgiske farge for fastetiden i advent, men andre steder er det hvite lys (som symboliserer hellighet), eller røde lys (som symboliserer kjærlighet). Noen steder brukes istedet blå lys – som noen mener symboliserer himmelen, mens andre sier at de er symboler på jomfru Marias blå kappe. Mange steder har man også en egen farge for det tredje lyset, det er nemlig rosa. Det rosa lyset symboliserer glede sier noen, mens andre steder sier de at det symboliserer Maria. Mange har dessuten FEM lys i kransen, dvs fire lys rundt og så ett stort, hvitt lys i midten som skal tennes først på juledag, som symboliserer Jesus som verdens lys. Det fins også en tradisjon som sier at det første lyset må tennes av en som heter Johannes eller Johanna, for å symbolisere Johannes døperen – akkurat dette er sannsynligvis vanskelig å gjennomføre i praksis i de tusen hjem, vil jeg tro.

Selve skikken med å markere adventstiden er en VELDIG gammel tradisjon, den ble innført allerede på slutten av 400-tallet av den franske biskopen Perpetuus: I seks uker før jul skulle man forberede seg på den hellige tiden med bønn og faste. Om jeg tar dette videre til adventskransen, så skulle man altså på den tiden hatt seks lys i kransen. Adventskranstradisjonen måtte vi imidlertid vente på i mange, mange hundre år ennå, og innen den ble oppfunnet rakk adventsfasten å bli justert ned til fem uker, og til slutt fire som vi har nå. Men hadde den første kransen fire lys? Neida, den hadde adskillig fler, – den hadde faktisk 28!

Historien om den første dokumenterte adventskransen er slik:

Det er året 1839, og vi befinner oss i Hamburg. Det er mulig at det akkurat hadde begynt å snø, og at folk skyndte seg julehandlende fra butikk til butikk i det tette snødrevet – akkurat dette sier historien ikke noe om. I klassen til læreren Johann Wichern hadde i alle fall barna mast hele senhøsten, dag etter dag om det var lenge igjen til jul. Er det ikke snart? Johann fant til slutt ut at han kunne lage en slags kalender for barna. Han fikk tak i et gammel kjerrehjul, og så festet han 24 små røde lys og 4 større hvite lys på hjulet. Dermed kunne barna tenne et lys for hver av adventssøndagene, og ett for hver av dagene fram til jul. Og på den måten ble både adventskransen og adventskalenderen funnet på samtidig.

Så som du skjønner – når det gjelder adventskransen så gjør du som du vil. Om lysene er rosa eller blå, om du har fire, fem eller 28 lys i kransen, det er opp til deg. Men en ting er sikkert – for hvert lys som tennes, så er vi littegrann nærmere julen. Og det er vel i grunnen hovedpoenget.