Den gamle damen stabbet seg gjennom snødrevet på vei hjem. Hun fnøs og ristet på hodet. Folk nå til dags! Ingen visste hvordan man skulle oppføre seg! Og hvordan de gikk kledd – helt forferdelig! Og maten da du! Nei før, da kunne man virkelig få mat som smakte som den skulle, istedet for alt dette nymotens tullet! Og sånn fortsatte hun å klage seg gjennom tema etter tema, som en ensom martyr i den tapte kampen mellom en svunnen fortid og nåtidens stadige strøm av endringer.

Den gamle damen er ikke en person jeg har diktet opp, jeg kjenner henne godt, og det er kanskje ikke engang så helt uvanlig å ende opp sånn. Jeg kan også selv kjenne at det begynner å spire i meg: En skepsis til nye ting, en lengsel mot det gamle, en dragning til å holde seg innenfor en trygg og velkent komfortsirkel som stadig krymper. Men med den gamle damen i minne, ser jeg jo at dette ikke er en spesielt god strategi for å få gledelige dager.

Men hva har alt dette med jul og juleglede og gjøre? Det er da vel slett ikke sånn i julen at vi prøver å få alt til å bli som det var engang før, som det igrunnen alltid har vært, som det var da vi selv var barn, – og at vi i bunn og grunn blir litt skuffet om vi ikke får det til? For om alt ikke er som før – kan det da bli julestemning? Kan det da virkelig bli jul?

Som ellers i året, så er faktisk ikke komfortsirkelen noen god venn. Hverken livet eller julen forholder seg uendret gjennom årenes gang. Gamle gleder blekner, og hva da? For at en ny juleglede skal kunne vokse fram, er det som ellers i livet viktig å tillate julen å endre seg. Kanskje ikke alle gamle juletradisjoner du har hatt, er like viktige? Kan det finnes noen hyggelige ting å gjøre sammen i juletiden som dere ikke har prøvd før? Er det på tide å teste ut noe nytt, og se om noen nye juletradisjoner kanskje kan spire fram? Kanskje det går an å la julen bli mer en slags oppdagelsesferd enn en repetisjon?