Forunderlig dette – julen er like forskjellig som vi er forskjellige. Selv om det er noen tradisjoner som er de samme for mange – så er det ikke alle som spiser ribbe eller juletorsk. Det er veldig mange færre som feirer på storgårder på Hedemarken enn det ukebladene forteller oss. Det er ikke alle som har en stor familie, og det er noen med stor familie som helst vil være alene.

Selve innholdet i julefeiringen er også forskjellig. Vi feirer Kristmesse – men også mye mer, og mye annet. Og selv når vi går til kirken sammen kommer vi hjem med ulike tanker om det vi har hørt og delt.

Med alle disse ulike tingene vi venter på at skal skje i julen, skulle en tro at forventningene var ulike, og på overflaten er de vel det, men dypest sett? Der tror jeg vi deler den samme forventningen, som Olav H.Hauge sier:
“Det er den draumen vi ber på – at noko vedunderleg skal skje, at det må skje
– at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg …“

Med ulike rammer og ulike ritualer og tradisjoner for hvordan vi håper det skal skje – lille julaften er dagen der vi deler den sitrende forventningen om at i morgen blir julen vidunderlig.