Dette er et drømmebilde- og noen ganger er det sant! Snø som knaker under beina, lett snødryss, gråturkis vinterskumring blant snødekte trær, en glad hund og en flott krans- bundet underveis av det man fant- joda, sånn skulle det alltid vært, og som regel er det iallefall litt sant. Turene før jul, på jakt etter kongler og rariteter, hagevandring i advent- klar til å klippe mest mulig fra tujaer og barlind, en stor brikke i juleforeberedelesgledene.

Men noen ganger blir det ikke sånn, noen ganger er det også slik at jeg står i blomsterbutikken på lillejulaften og kjøper mose, og noen ganger er mesteparten av det grønne kunstig. Likevel, hangen etter å forvandle huset med grønt er sterkest! Det er girlander rundt døren, på trappegelenderet og rundt peisen, det er kranser og det er kvaster med grønt, det er jul!

Denne høsten har det blitt jeg som har gått tur med Ruffy- og jeg har tenkt at da skulle jeg får god tid til å tenke igjennom og forberede skikkelig filosofiske poster til julefryd bloggen, hvorfor pynter vi til jul og hva betyr julepynten, tenkte jeg å tenke på. Men det viste seg, at hundesvinsing og hundesniffing og alt det andre en hund skal gjøre, tok all oppmerksomhet, det var rett og slett ikke plass til å tenke innimellom trivialitetene.

Men det er jo nettopp sånn livet er, og julen kan være enda verre enn ellers, det ene og det andre må gjøres og fullføres, det er så travelt, om ikke vi passer på blir julen bare en lang liste som skal krysses ut. Det er en av grunnene til at jeg fyller huset med grønt og slett ikke pynter enkelt og stilfullt- det skal være anderledes, verden skal være mer eventyrlig enn det vi legger merke til til vanlig, overalt skal det være noe, samme hvor blikket faller. Overalt et glimt av en verden som er større enn trivialitetene, et håp som er sterkere enn hverdagsrealismen, og den varige gleden er dypere og større enn å ha krysset av alt på listen. Så selv om hverdagsoppgavene krever sitt, også i julen, skjer de i en barduftende eventyrverden!