Hele året går vi rundt er så dyktige vi bare kan. Er voksne og fornuftige. Utøver god smak, overdriver ikke, setter designklassikere på plass i stuene våre i smakfulle vinkler og kombinasjoner. Alvor er bedre enn tull og tøys, og vil leser Morgenbladet og nikker forståelsesfullt på hodet til avansert samtidskunst, diskuterer verdenssituasjon med dempede røster, leser prisvinnende bøker og hører intellektuelle podcasts og forstår oss i grunnen på det meste.

I alle fall er det dette inntrykket vi prøver å gi, for det er slik en ressurssterk voksen skal, sier kulturen. Men i det private indre er vi anderledes, og i julen får vi endelig lov til å åpne vårt barnlige skattkammer opp.

Endelig! Endelig er det tid for undring istedet for flinkhet. Tid for å fryde seg over det glitrende vakre, ja det festlig fargerike istedet for det stilisert smakfulle. Fryden over å pynte MYE, og se det lyse “jul” i hver krok! En tid for å bli henført, for det inderlige – så umoderne som det nå enn er, en tid for å bli rørt av ting vi resten av året helst skal anse som sentimentalt kitsch. Ja, nå er det endelig lov å være sentimental, enkel og umiddelbar. Tiden er endelig kommet for å være som et voksent barn, slik vi egentlig er det lengst inne, hele året. Det er endelig tid for å være naiv, for å være snill, for å gi istedet for å ta og for å ikke imponere noen som helst – men bare glede seg sammen.

Takk og lov for julen!