Jeg hørte nettopp en radiogudstjeneste der temaet var “Mitt hus er et bønnens hus”, presten gjentok flere ganger dette- gi det viktigste rom først, så vil du se at livet får plass til også det viktige. Så tenker jeg at mitt julepuslespill egentlig i alle år har handlet om å rydde i puslespillesken. Brikkene stemmer nemlig ikke med utenpåbildet, snarere kan det se ut som det er mange puslespill som er røsket sammen og lagt i samme boks, og hvordan skal en vite hva som er hva?

Kan hende er til og med noen av brikkene til mitt puslespill borte? Enn om jeg får sortert ut og ender opp med for eksempel bare rammen rundt bildet? Om julen har blitt en roteeske med brikker fra all slags tradisjoner og forventninger må jeg nesten legge puslespillet på en helt ny måte. Ikke sortere i hauger ut fra de bildene som kan bli av puslebrikke haugen, Ikke plukke ut alt som ser fint ut, og tenke det blir et flott bilde, men ta en ekstra kikk og se hva som ser aller viktigst ut.

Disse brikkene vil ikke nødvendigvis passe sammen, sannsynligvis kan det ikke legges til et helt bilde, og det er der jeg kommer inn. Ingen puslespillprodusenter kan vite hva som er viktigst for meg, noen kan vite noen av brikkene, noen kan foreslå noen som jeg absolutt ikke vil ha med, men hva som er viktigst og hva som er viktig må jeg selv stå for.

Så da legger jeg brikkene ut over et stort bord. Juleevangeliet, julemusikk, gjestfrihet, barmhjertighet, gavmildhet, undring, fred, fryd, glede- de kan jeg hente fra haugen med brikker- men brikkene som binder dem sammen og gjør det hele til en jul der det viktigste får plass, de må jeg tegne selv.