Når snøen laver ned, når vinden pakker den sammen, når veien er stengt og vi må ut- da er det lett å skjønne at det første som må gjøres er å rydde veien. Vi måker og vi spar, med de verktøy og krefter vi har. Eller vi må be om hjelp- uansett snøen må bort.

Vi sier ikke at vi først må komme i snømåkingsmodus, eller høre snømåkingsmusikk, det er bare å komme i gang.

Underlig kanskje da, at vi som er så vant med å rydde vei, ikke har så lett for å skjønne oppfordringen “Rydd vei for Herren”. Kan det være at vi ikke helt har oppfattet at det trengs å ryddes? Kan hende har vi ikke en gang tenkt på at det kan være noe vi har noe med? Vi har jo så mye annet som skal ordnes til jul, stemning og hygge og tradisjoner, det skal vi klare, vegrydding passer ganske dårlig akkurat nå.

Hvis vi begynner i andre enden blir det kanskje lettere å prioritere? Akkurat som med snømåking, begynne med å rydde, så blir det mulig å gjøre det andre.

Hvis vi begynner med at julen handler om at Gud er på vei til oss, er vel det første vi tenker på om veien til oss er ryddet?