11.desember

Har du lagt merke til at noen livslekser kommer igjen og igjen- til vi forstår dem? Jeg tror iallefall det er slik. For eksempel dette med tid.

Jeg har alltid hatt mange flere ideer og ting som “må” gjøres enn det er mulig å gjøre. Første gangen jeg fikk leksen “bruk tiden riktig” trodde jeg det handlet om å organisere alt- og lister har jeg likt så lenge jeg kan huske, så da ble det lister.

Men på listene kommer det nye viktige oppgaver før de første er gjort, og alt som gjerne skulle blitt gjort, det jeg gleder meg til å gjøre, blir skjøvet lenger og lenger unna. Da handler det vel om å jobbe fortere da?

Jeg pleier å si at jeg har et “julegir”, en fartsreserve som bare tas i bruk når det virkelig er mange baller i luften- som om det skal lages jul slik alle forventer. Kan hende går det med rutiner- men det går ikke om vi skal gjøre noe skikkelig. Jo fortere vi jobber, desto snevrere tenker vi, og ettertanke og modningen som trengs for å ta kloke beslutninger forsvinner. Å svare ut og tenke etter, handler ikke om å møte alle baller som kastes vår vei- men om å reflektere og vurdere- det tar faktisk tid å tenke. Om vi bare jobber fort, blir det samme løsning om igjen, som kan vise seg å være feil.

Da vil noen si at jeg burde jobbe smartere. Og noen ville vel også si at “silent quitting” er svaret- altså bare ikke gjøre det.

Etter å ha jobbet med denne leksen så lenge jeg kan huske, har den de siste årene kommet tilbake på et annet nivå. Enn om det er slik at det er nok tid? Kunne det være slik at dersom jeg gjør de oppgavene jeg er kalt til å gjøre, så vet Gud ganske nøyaktig hvor lang tid det tar? Det kan vel ikke være slik at jeg bruker tiden på feil ting og derfor får det travelt?

Kan det til og med være sånn at dersom jeg synes oppgaven er viktig og stresser når jeg ikke å får gjort den, så er det ikke min oppgave? Det kan vel ikke være sånn at jeg gjør halvveis det en annen egentlig skulle få lov å bruke alle sine evner på?

Kan hende? Når det gjelder jul og juleforberedelser har jeg roet ned for lenge siden- men det kan iallefall ikke være riktig å ha det så travelt med alt annet at det likevel ikke blir adventsro? Jeg trenger vel egentlig ikke tenke mer på den leksen- det er å gjøre den som er vanskelig. Enn du, for lite tid eller den tiden du trenger?

Advertisement

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s