Når jeg skriver dette er det kveld, det snør, det er kaldt og jeg ser ut på landskapet fra min egen lille fredelige verden på toget fra Fredrikstad. Idag fikk jeg fryde meg over julevandring i gamlebyen og julemiddag med gode kolleger- og så har jeg fått tre gaver av en ukjent og en av to ukjente! Da jeg gikk av toget i formiddag kom to gutter bort til meg, bukket og hilste høflig på arabisk. Beklager sa jeg, jeg skjønner ikke hva dere sier! Setningene ble gjentatt- jeg var like uforstående, så til slutt smilte de og sa, vi sier bare hei og ha en fin dag! En vennlighetsgave fra to ukjente.

Så var vi på vei hjem og sto og ventet på fergen- vi så den lå der, på andre siden av elva,vi ventet og ventet. Så kom en ung mann gående, vi pratet litt og spurte om han visste når fergen pleide å gå. Vi må bare siifra sa han, gikk og trykket på en knapp- og fergen kom! Vi hadde nok bare blitt stående! Fint triks å få. Likte dere maten, sa han så. Ja, det var nydelig, sa vi, enn du? Jo, det er jo jeg som har laget den da, sa han. Jeg våget meg til å spørre, hvordan lagde du….så fikk jeg mange gode tips i gave- og en av dem blir årets hemmelige juleforrett. Artig! Så er det jo et flott hus å jobbe i sa han, og så fikk vi den fantastiske historien om huset bygd i 1720 og noe av det som hadde skjedd der. Akkurat det jeg hadde lurt på hele kvelden, som ingen hadde kunnet fortelle meg- så ble det en kulturopplevelse i gave også!

Jeg kjenner meg glad og beriket, og tenker på hvor lite som skal til for å gi noe ekstra inn i en annens dag, takk til dere fremmede! Også for å minne meg om å at julen ikke bare handler om å gi og å dele, men om å ta imot.