Jeg gikk fort gjennom morgenregnet i en blytung november på vei til jobb. En krumbøyd, gammel mann kom mot meg. Kan hende han trenger hjelp,tenkte jeg og så bort på ham. Han smilte og gav meg en liten brosjyre, så bukket han og krøket seg videre. Jeg kastet et blikk på papiret og så spørsmålet: Hva er ditt håp for fremtiden? Så han ville dele tanker om håp, selv om han kavde for å komme seg frem. Selv om det sikkert var surt og kaldt for en gammel kropp valgte han å gå rundt i regnet og få meg til å tenke på fremtid og håp.

Jeg hadde ikke gått langt før jeg måtte stoppe, finne frem mobilen og melde Trygve; enn om vi skriver om håp på julefrydbloggen i år? Symboler på håp, glimt av håp….hva håper vi at adventen og julen skal være? Hvorfor? Hvordan gjør vi det?

På vei hjem fra jobb regnet det fortsatt, noen hadde hengt roser i et tre med nakne grener. Min advent er slik tror jeg- troen på vekst, på glede, på skjønnhet uansett hvor mørkt og regndystert livet måtte være. Julefrydbloggen fortsetter såklart 1.desember- til da: hva håper du på?