Skriv om lys, sa en klok venninne da vi satt og strikket og snakket om julefryd, blogging og hva som betyr mest i førjulstiden.

Jeg trenger bare lys for at det skal bli jul sa en annen.

La oss kjøre og se på lysgaten alle snakker om sa vi. Vi hadde sett mange juleutstillinger, mange fantastiske lysshow, mange ubeskrivelige måter å lyse opp huset på, men dette hadde vi ikke sett. Det var vinterskumring i Lafayette. Ikke nattsvart kveld men lillablå himmel det stjernene så vidt kunne anes. Lysene ble stadig tydeligere, mens mørket ble dypere, skimrende svake, levende lys i papirlykter. Tett i tett langs fortauet, noen på verandaer på de gamle husene, noen i de eldgamle frukttrærne.

Bare lys, ikke noe mer. Men så klart, mye mer enn vakre, skimrende lys. Hvorfor er lys fremdeles så viktig for oss nå som vi alltid kan ha det lyst nok om vi vil? Hvorfor er egentlig stearinlys så koselig?

Jeg tenner lys for å minne meg selv om håpet på nåtiden.

Ikke et håp om at det skal bli lysere tider, nei, jeg tenner lyset for å vise at akkurat nå, akkurat her hvor jeg er, vil selv den minste flamme være synlig i mørket. Jeg tenner lys for å leve akkurat nå, der lyset er.

Julefryd er adventskalenderbloggen for alle som håper på julefryd og julefred. Det er sjette året vi to,Trygve og Solveig, skriver bloggen sammen. Bildene i dag er tatt i Slottsparken i Oslo 30.november og i Gamla Stan i Stockholm 9.november iår.