Hadde jeg ikke vært der hadde jeg trodd det var på film. En film med titelen ” Your Christmas Carol”. Slik har det vært og slik kan det bli og slik kan det også bli.

Det var ikke film, jeg var der.

Det var på morgenen på bursdagen min.Jeg trekker fra de lange gardinene på hotellrommet og tror jeg skal se inn i en mørk vintermorgen.
Da ser jeg rett over en takterasse og inn i tre rom. Perfekt fargesatt og regissert for morgenrefleksjoner på en dag jeg ikke tar for gitt at jeg skulle få være i.

Rommet til høyre står i et svakt gyllenrødt lys. En liten gammel dame i rød genser sitter tankefull og ser på et tent stearinlys på bordet foran seg.I hendene holder hun en kaffekopp. Selv på avstand ser jeg at hun nyter stunden og har gode minner å dvele ved.

Rommet til venstre er hvitt. Blåhvitt, opplyst av lysstoffrør i taket og en stor tv skjerm med en grønn fotballbane. I en høyrygget stol nærmest ligger en mann i grå morgenkåpe. Han er vendt mot TV skjermen, men ansiktet er tomt.

Så ser jeg ned til siden. Et grått rom fullt av studenter. Mange noterer ivrig, en lærer står foran dem og peker på en tavle. Jeg ser ikke tavlen, men ser bøker, notater, tunge vesker. Alle følger med, dette er nok viktig.

Jeg har brukt mye tid på å studere, lese og tenke på hvordan livet, organisasjonen, verden og det meste skal være. Jeg har ikke nødvendigvis svaret for det.  Jeg bruker mye tid på å la meg underholde jeg har det ikke dermed nødvendigvis morsomt. Jeg håper alltid å bruke tid på fred og ettertanke, det er ingen andre enn meg som hindrer meg i det.

Mens jeg sto der  tenkte jeg: så skrekkelig og så koselig. Han har det fælt og hun har det fint. Nå tenker jeg at kan hende de begge hadde det bra. Jeg håper bare at ikke alt jeg har lært kommer i veien for å leve. Jeg håper jeg aldri glemmer å spørre før jeg tror jeg vet hvordan andre vil bruke tiden og livet. Jeg vet hva som er koselig advent for meg- jeg håper jeg aldri blir så opptatt av mitt eget at jeg ikke er nysgjerrig på hva som gjør andre glade. Jeg tenker jeg har fått mange gullnummer i livet, men hva bruker jeg dem til?