23. desember – Håpløst

75c8d54c3c9dffb86a69e69c790d7e3e

VI VAR NESTEN kommet tilbake til jorden. Galaksenes lys var borte, og vi føk nedover gjennom tykke lag av skyer. Da gjorde jeg det jeg aldri skulle ha gjort. Jeg kunne ikke dy meg lenger, men la den frie hånden min på min egen panne. 

Jeg så meg selv med engleøyne.
Det var fullstendig forferdelig.

Alle mine håp, mine skuffelser, all min sorg og mine forlengst tapte gleder, alt fosset gjennom meg i et blunk. Alt jeg hadde forsøkt og ikke fått til, alt jeg ikke engang hadde forsøkt. Alt som var bortkastet. All min kjærlighetsløshet. Alt jeg skulle ha vært, burde ha gitt, kunne ha skapt – men ikke gjorde. Alt mitt bedrag. Alle mine svik. Alle mine løgner. All min håpløse håpløshet vellet rundt meg som om jeg skulle kveles. Og stadig fosset mer og mer fram, tettere og stadig tettere.

Med et skrik av fortvilelse slapp jeg englens hånd. Uten håp styrtet jeg hjelpeløs ned gjennom mørket.

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s