15. desember – På tide med litt julemusikk

julemusikk

Du har kanskje sett ham? En høy tynn fyr, som med raske skritt kjemper seg gjennom kjøpesentrene på senhøsten, med betenkt mine, oppgitt hoderysten – og fingrene i ørene? Det er bare meg, fortvilt på vei bort fra alle kjøpesenterhøytaleres myke lulling av White Christmas, to måneder for tidlig!

Når det gjelder musikk til jul så tar jeg det seriøst. Jeg har feiret jul uten ribbe, uten jultrær og uten pakker. Det går helt fint. Men en jul uten musikk? Det tør jeg ikke prøve på engang! Få ting har sånn kraft til å umiddelbart påvirke stemningen som musikk har, og når det gjelder julen bruker jeg musikken helt bevisst. Noen av juleplatene våre kan jeg godt høre på allerede i slutten av november, du vet sånne amerikanske med kjærlighet og hjem til jul og denslags. Så i midten av desember får de engelske kirkekorene komme inn med sine stillferdige carols i skimrende katedralklang, tett fulgt av selveste Juleoratoriet. Men ennå er det ikke jul, så jeg sparer fortsatt noen, mine aller helligste juleplater. Og først når treet er pyntet på lillejulaften, først da kan Mahalia Jackson heve røsten og hjerteskjærende langsomtstemme i Silent Night. Da vet jeg i mitt innerste indre at nå, nå er det JUL. Og den følelsen kan man selvsagt ikke bruke opp allerede i oktober!

Det er ikke bare til å skape julestemning at musikk er et ypperlig verktøy. Her om dagen skrev jeg om de gledesskapende effektene av å synge, og mye av det samme kan man oppleve bare ved å høre på musikk. Også her har vi forskning å støtte oss til: Det er blitt påvist at når vi hører musikk vi liker, øker nivået av “belønningshormonet” dopamin i hjernen. Andre studier har vist at blodtrykket synker, stressnivået senkes og immunforsvaret stimuleres. Man har brukt musikk i etterbehandlingen av hjertepasienter, hvor det reduserte blodtrykket og hjerterytmen gjorde at risikoen for komplikasjoner ble redusert. Musikk brukes også i behandling av psykiske lidelser og har vist seg å gjøre at eldre mennesker føler seg mindre ensomme og engstelige. Også for personer med langt framskredet demens har musikk vist seg å både redusere behovet for medisinering og bedret symptomene. Et kraftig verktøy, med andre ord.

Men sånn i hverdagen er det herlige med musikk at man ganske enkelt blir gladere. Og effekten stiger jo mer aktiv du er i forhold til musikken. Bakgrunnsmusikk har liten effekt, lytter du aktivt begynner det virkelig å skje noe. Enda større virkning får du om du oppsøker musikken aktivt, og opplever den sammen med andre i form av en konsert. Og størst gledeseffekt får du om du aktivt tar del i musikken ved for eksempel å danse. Så om du ikke skal på juleball, så kanskje det hadde vært en god ide for julegleden og danse litt rundt juletreet i år?

iStock-606231796 [Converted]

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s