11. desember: Ingen vil ha det svarte glanspapiret

Det begynte å nærme seg jul. Mamma og pappa hadde vært inne i Namsos hele dagen og handlet, og nå kom de tilbake med en bil fullastet av hemmeligheter. Men blant alt det spennende, som skulle være hemmelige enda noen uker, var det en førjulsoverraskelse til oss: En rull med skinnende blankt glanspapir! Åå!

Godt veiledet av eldre søsken satte vi oss rundt det langbordet på kjøkkenet. Saks, lim, glanspapir, gode idéer og masse med førjulsfryd! I rullen med glanspapir var det en hel regnbue av enkeltark: Herlig julerødt, juletre-grønt, gult som selveste julestjernen, skinnende hvitt, midnattsblått, og flottest av alt, og de to som alle helst ville ha til sin kurv: Gull! Sølv! Tenk hvilke skatter!

Lengst inne i rullen lå det svarte glanspapiret. Like svart som vedovnen som stod og glødet i kjøkkenkroken. Og det ville ingen ha. Ikke til lenken av ringer av glanspapir, ikke til flettekurvene, ikke til de enklere kurvene laget av to sirkler brettet i to, ikke til de små “lyktene” til å henge til juletreet. Rødt og hvitt og gult og sølv og gull ble brukt opp allerede den første kvelden, av grønt og blått var det bare små rester igjen.

Men det svarte glanspapiret lå der som før, svart som selveste julenatta.

Neste år, når nytt glanspapir var kommet i hus, og en ny julepyntkveld sto for døren, fant mamma fram restene av julepyntmaterialet fra i fjor. Blant diverse biter av metallfolie, kreppapir og små rester av glanspapir lå fortsatt det svarte papiret. Noe krøllete etter året som var gått, stadig like uønsket.

“Man kan lage noe fint av det svarte glanspapiret også,” sa min yngste storesøster og viste meg hvordan hun kunne lage en svart himmel, – fyllt med gule stjerner fra restene av det gule glanspapiret.

Omgitt av alt det svarte skinte de små papirstjernene hennes desto sterkere.

Også det er en side av julefryden: Det er selvsagt viktig at julen har plass til også de svarte og tunge sidene av livet vårt. Men ikke for å farge julen svart. Julen handler jo i bunn og grunn om himmellyset som kom til verden. Julen er en tid hvor man kan erkjenne at: Ja, det svarte fins, men som svar velger vi å tenne vi lys. Mørket og vinteren omgir oss, men i hus etter hus etter hus skinner myriader av julelys.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s