
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»
Noen av oss liker å rydde. Det henger nok sammen med at noen av oss liker å ha ting, nok av ting. De siste månedene har jo flere av oss også vært mer hjemme og fått nye blikk på hva “nok” er. Et av årets moteord er “capsule wardrobe” som handler om å ha veldig få, men akkurat nok klesplagg. Andre har fortsatt på en evig kjøpe-stappeiskap-rydde-gibort-kjøpe-rundgang. Når det så flommer over, rydder vi og gir sekkene til fretex, så har vi delt klærne våre med dem som trenger dem da.
Eller har vi det? Vi har gitt andre mulighet til å overta noe vi ikke trenger, vi har gitt oss selv god samvittighet. Men delt? Våger vi å bringe rettferdighetsbegrepet inn i dette, kunne det være at vi har brukt mer enn vår del på å kjøpe det vi har? Kunne det tenkes at å si ” jeg skal ha alt jeg vil ha, dere kan ta resten” ikke er en måte å dele på som vi ville akseptert i andre sammenhenger? En kjortel til meg og en kjortel til deg, det er jo å dele likt?