Har du tenkt på det, sa tante Grete, at når du splitter noe i to, deler du det i to. Mens å splitte ikke er det samme som å dele?

Hvordan kan to ord som betyr det samme ikke være det samme, mon tro?

Kan det ha noe med at ordet “dele” bærer i seg forståelsen av at helheten består av deler? Når vi deler noe har vi del i samme helhet – vi hører sammen. Å dele er fellesskap.

Når noe splittes er delene skilt fra hverandre, vi kan sitte igjen med like mye, men helheten er borte. Å splitte er å ødelegge det som kunne ha vært felles.

Men kan det også være slik, at vi både kan dele slik at vi skaper splittelse og at vi kan dele slik at det som var splittet blir helt?

I gamle dager betydde “julefred” at all kiving og strid skulle legges til side – det var ikke lov å reise sak mot noen i juledagene. Enn om vi tok julefreden til nye høyder, ikke bare å la være å skape ufred og splittelse, men å gå en ekstra runde for å se om det er deler som er splittet fra hverandre, som vi kan sette sammen igjen.