«Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» (Lukas 10:40-42)

Som sagt sjekket jeg ut hva Bibelen sa om deling. Ikke så overraskende sier den mye om å dele, om å vise omsorg, ta vare på dem som trenger det. Men det sies vel så mye om ordet “del”, altså som en del av noe. Det brukes om arv, om fellesskap – og altså her om livet. Livet er sammensatt av deler, noen er viktigere enn andre, og det høres faktisk ut som om det er bare én del som er helt nødvendig. Og den delen kan vi velge. Det sier meg noe om at livet kan bli for sammensatt, vi kan prøve å gi full oppmerksomhet til alt for mye – og da kan det ene nødvendige bli glemt.

Jeg er forresten ikke sikker på om Marta hadde glemt det. Jeg tror hennes hjertesukk heller handlet om “når skal jeg bli ferdig med alt som må gjøres så jeg får sette meg ned, så mye fortere det hadde gått om vi gjorde det sammen først, og så satte oss ned for å høre …”

Akkurat den kan vi kjenne igjen – og kanskje særlig når det er både julestrev og koronauro på listene våre. Det er heller ikke sikkert at de som ikke hjelper til har valgt mer nødvendige deler av livet enn oss, kan hende de rett og slett har valgt irriterende unyttige ting å være opptatt av, sånn at juleansvaret hviler på oss?

Sannsynligvis handler ikke teksten om hvordan vi vurderer andres livsvalg – men om hvilke valg vi selv tar. Da blir det jo ekstra viktig da, det jeg velger å gjøre skal ikke motiveres av andres forventninger, krav eller ønsker, men springe ut av det jeg har valgt som det ene nødvendige.