12. desember – stykkevis og delt

Når vi møter presten Brand i Ibsens skuespill er det lett å la seg besnære av hans høye idealer og ene overordnede ide. “Hva du gjør, gjør fullt og helt – ikke stykkevis og delt” er hans ledestjerne.

Det må da være det Marta ble oppfordret til? Det må da være veldig fint?

Men finnes det noen oppgave i livet som ikke er sammensatt? Er ikke selve livet utallige deler, stykker og biter?

Brand gikk til grunne i sin store tanke, underveis mistet han også kone og barn, omsorgen for dem var ikke viktig nok sett opp mot det altoverskyggende kallet.

Kan hende var forskjellen at Brand kun fulgte et kall fjernt fra det livet krevde? Tanken og ideen var hel – men livet ble splintret.

For å løse gåten om det ene nødvendige og livets sammensatte puslespill tenker jeg at vi må se det hele utenfra, med et etterpåblikk. Når livet er ferdiglevd – vil vi da se at de delene vi brukte krefter på til sammen var et svar på de oppgaver livet gav oss?

Enn om vi gjorde adventen til et livsverksted – til å legge fra oss de bitene som aldri skulle vært med – legge sammen de delene som sammen, stykkevis og bit for bit skaper et helt liv? Enn om vi da fikk tid til å sette oss ned, lytte og gledes over julegjesten som ikke bare kom på besøk til Marta og Maria, men til oss?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s