4. desember – Den store juleveven

En virkelig fantastisk ting i julen, er at julene henger sammen: For selv om måten vi selv feirer jul på etterhvert har utviklet seg til å bli spesiell for akkurat oss, så er den jo i slekt med alle våre tidligere juler. Ja, vi prøver slett ikke å gjenskape barndommens jul, men julen vår nå har jo vokst ut av den. Litt sunn som den voksne vokser fram av barnet. Og julen min henger også sammen med andre folk sine tidligere juler: Min barndomsjul var selvsagt mine foreldres voksenjul. Og den var igjen vokst ut av deres barndomsjul, som igjen var mine besteforeldres voksenjul. Og slik fortsetter det videre bakover. Dessuten vokste alle disse julefeiringene også fram av samfunnet som omgav dem, av deres venners jul, av julen slik den vises i bøker, filmer og andre media, av hele kulturens julefeiringer. I over to tusen år. På den måten er julen i vår lille stue en liten del i en stor billedvev av julefeiringer, et mektig julenettverk gjennom historien, ja, et slags flertusenårig tre som folder sine grener ut gjennom livene våre.

Julen de feirer nede i nabogården er anderledes og deres. Men det er en del av den samme jul. Når jeg slipper til nye elementer i min egen julefeiring, blir julen anderledes, men fortsatt en del av den samme. Juler de feirer på ukjent vis om hundre år og juleopptog i tyske landsbyer i middelalderen, jul i en storbyvrimmel i USA eller jul i en bygd i Trøndelag … alt en del av den samme julen.

Når jeg ser adventstjernen i vinduet i en gård vi kjører forbi, så blir den også en del av min jul. Når jeg finner fram en julekule som hang på min farmors juletre, blir den også en del av min jul. Når jeg hører en gammel julesang, når jeg leser om hvordan julen feires andre steder og til andre tider, når jeg smaker en ny julekake, når vi finner på nye juleskikker vi kan prøve å ha nettoppp i år – alt dette former og fargelegger min jul. Som er en del av din jul. Som er en del av alle juler noensinne.

Så det er kanskje derfor at selv om hver jul føles ny og anderledes, slik det seg hør og bør, så føles det også som om man har kommet tilbake til et sted: Til Jul. Som å ha kommet til et hjem.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s