Hvordan er den perfekte julen? Er det en jul hvor snøen daler stille ned der ute, familen er samlet i det julepyntede hjemmet, julemiddagen dufter fra ovnen, og forventingsfulle barn ser med tindrende øyne på juletreet og pakkene under det?

Kanskje det? Men – er dette din jul?

Det virker som om kulturen har endt opp med bare to hovedfortellinger om hvordan julen skal være: Den sterkeste er fortellingen om barnas jul, den nære familiens jul. Den fortellingen kommer også i en variant, som dreier seg om å gjenskape barndommens jul. Den andre, svakere fortellingen, ser vi mest i film, tv og bøker, det er kjærlighetens jul, det nyforelskede parets jul.

Men hva med alle oss andre? Alle vi som ikke passer inn i hovedfortellingene? Er det synd på oss? Er våre juler bare en slags stakkarslige erstatningsjuler?

Det å tenke at julen må passe til sjablong-julen for å være verdifull, blir som å tro at du må bo på en nedsnødd gård på landet med fuglenek og fjøsnisse for å feire jul: «Jul i byen? Nei, stakkars deg! Jul i en leilighet? Uff, så sørgelig!!» Dette er tydelig bare tull, såklart. Julen er for alle, og trenger MANGE versjoner og historier. Den er slett ikke snever, men romslig og fleksibel. Den har et overflødighetshorn av tradisjoner å plukke fra, og det er også helt fritt til å finne på nye, bare teste ut noe ett år men ikke neste, droppe allverdens skikker som ikke gir deg noe lenger, feire jul i syden eller på hytta eller med å spille spill med gode venner eller ved å sitte alene og se på tv med julekaker og portvin. Eller hva du nå måtte finne på, akkurat i år. Juletradisjonene og fortellingene om den perfekte julen er jo ikke akkurat skrevet i stein. Det står ikke i norsk lov at man må pusse sølv til jul, og ikke nevner juleevangeliet noe som helst om ribbe og surkål.

For meg har alltid FRIHET vært en viktig brikke i å skape vår egen voksenjul. Frihet til å løsrive seg fra fortellingene om den julen jeg ikke har, men istedet ta i mot den julen jeg får. En jul som får lov å være akkurat DENNE julen, årets jul, vår egen jul, istedet for en slags fortvilt åndemaning av barndommens julestemning, eller et strev mot å nå det ferdigdefinert perfekte. Friheten til å finne de brikkene som gir en god julehøytid for oss, og pusle dem sammen akkurat på vår måte, akkurat i år.

Og når julen endelig kommer, husk at den dypest sett er en gave, – og det gjelder mest å ta imot.