Har du hørt intervjuobjekter bli spurt om hva som er deres guilty pleasure? Og svarene handler oftest om koselige ting – kaker, god mat, filmer, bøker, musikk – akkurat som om det skulle være noe å skamme seg over? Er det ikke nettopp når vi tar oss tid til å nyte de små gleder i livet vi virkelig åpner for takknemligheten? Særlig i adventstiden tenker jeg det er viktig å trene på å ta imot og sette pris på det gode som kommer i vår veg – med glede! Det kan vel ikke være at vi tenker at det ikke er rom for ufornuftige, unyttige frydefulle gleder i voksenlivet? Jeg har gjort det til en vane når jeg leser slike intervjuer å tenke etter hva som har fått mitt hjerte til å gjøre et lite frydefullt hopp, pleasure helt uten guilt.

Hva var det sist som gav deg et gledesglimt?