Mangler du noe?

Sammen med mange andre over hele verden ble også jeg grepet av Rabbi Yaakov Dov Bleichs oppfordring til å be salme 31 for Ukraina. Men hvorfor denne salmen? Jeg har hørt at det er en jødisk åndelig tradisjon å be samme salme gjennom hele året. Denne rabbien begynte med å be salme 1 da Ukriana ble selvstendig nasjon- og nå, etter 31 år med frihet, har han hver dag i 2022 bedt salme 31.

Jeg ble inspirert til å prøve det samme, i alle fall be samme salme om igjen over lang tid. Jeg kom til salme 23, leste den noen dager, gikk videre, og måtte vende tilbake, og resten av året har salmen fulgt meg. Herren er min hyrde- jeg mangler ingen ting…. og jeg blir utfordret på hvordan vi kan forstå dette, når så mange ikke har, ikke bare alt jeg har, men det mest grunnleggende. Det blir iallefall helt feil å si til den som virkelig mangler at det ikke stemmer.

Kan hende er en vinkling å se at selv David med alle farer og stridigheter han sto i, gjennom det hele visste at han var i Guds omsorg- et vitnesbyrd fra David fra hans liv,ikke noe som er sant for alle til en hver tid?

Eller er dette sant til alle tider, bare at noen av oss har så altfor mye, at andre må mangle? Kan det til og med være slik at selv krig og ødeleggelser også kan få herje fordi noen ikke så, ikke grep inn, i tide? Enn om det faktisk er slik at vi ikke mangler noe- men at noe av det vi har er gitt oss med ansvar for å dele? Eller er det slik at det vi mangler er tryggheten på hva som bærer gjennom de krevende tingene vi står i? Jeg tror alt dette er sant- det andre mangler er mitt ansvar å dele, men at ingen ting jeg kan dele eller gjøre kan gi den tryggheten som bærer uavhengig av hva vi har eller hvordan vi har det. Nei, jeg mangler ingenting.