Det snør, såvidt. Det er kaldt, og rimfrost på trærne. Det er grytidlig, mer vinternatt enn førjulsmorgenmorgen- og jeg er på vei til toget. Da jeg går over torget ser jeg en stor kube av glass, glasset er noen steder ruglete av is,og da jeg stopper opp for å se oppdager jeg skiltet over kuben- “se inn i fremtiden”. Jeg ser gjennom kuben og ut, og kan så vidt skimte veien jeg skal gå. Magisk! Poetisk! Tankevekkende! Helt til jeg går forbi- og ser at jeg har sett det hele fra feil vinkel. Jeg “skulle” ha kommet fra en annen kant- og fått se en bilreklame.

Når jeg tenker meg om er det vel slik samme hvor vi ser før jul- utallige fiffige påfunn for å få oss til å tenke at akkurat dette er det vi lengter etter i julen. Da gjelder det vel å se det hele fra en annen kant, og alltid lete etter den innfallsvinkelen som gir rom for det vakre, det sanne, det poetiske- det som ikke henvender seg til oss som konsumenter men som mennesker.

Har du sett noe vakkert i dag?