Jeg har tenkt på dette med julenissen. Ja, ikke helgenfortellingene om Sankt Nicholas som kastet penger inn gjennom vinduet til ubemidlet ungdom. Jeg har heller ikke tenkt på de innfule, påhittglade gårdsnissene som absloutt ikke gav bort noe, men heller tok. Selvfølgelig har jeg heller ikke tenkt på cola nisser, reklamenisser, barneboknisser og utkledde folk av alle slag.

Det som forundrer meg er selve konseptet ” Er det noen snille barn her?” Hvordan kan det ha seg at foreldre en gang forvansket juleevangeliet så kraftig, at de fikk barna til å tro at bare de snille får gaver? Julen er jo for alle!

Jeg var en dag på besøk i en virksomhet, der mange hadde hatt krevende utfordringer i livet. To gamle gubber satt og så ut på det vakre været. Se så fint vær vi endelig fikk, sa den ene, det har vi jammen fortjent! Jeg er glad vi ikke får som fortjent jeg, sa den andre.

Og det er jo nettopp det som er julen, vi får ikke som fortjent. Enten vi tenker vi ikke har gjort oss fortjent til noe, eller om vi skulle tro vi har oppsamlet bonus.

Kan hende er det en foreldretradisjon der alle metoder brukes for å lære barna hvordan de skal oppføre seg, og da blir nissen det samme som vrangforestillingene om Gud som bare sitter og følger med at ingen gjør noe galt?

Eller kan det være at det for oss voksne sitter så langt inne å tro på at noe blir gitt uten at det er fortjent at vi bare ikke klarer å formidle den tanken?

Rett og slett: alle får!