Sist vi bodde i Amerika hadde jeg bestemt at julen skulle være enkel. Det var jo ikke lov å ha med seg mer enn to kofferter hver, og de var fulle av klær. Vi måtte kjøpe sengetøy, så jeg kjøpte rødt flanellsengetøy og røde håndklær bortsett fra det, skulle dette være muligheten til å vise min teori om at frukt, lys, blomster og musikk ville skape en fantastisk jul.

Så ble vi bedt på juleselskap. Vinteren var kommet og vi kjørte langt ut på landet gjennom en skog kledd i glitrende krystaller, et naturlig eventyr som bare fortsatte da vi kom til huset. Strålende, vakkert, smakfullt. Innsiden var magisk, det var ikke den ting som ikke hadde blit en juleting. Julegardiner og julekopper, så klart, det pleide jeg å ha hjemme også. men julebilder i alle rammene? Nei det hade jeg ikke sett før. Så var det selvfølgelig julepledd i sofaene, juletepper på gulvene, julequilter på sengene, julebøker på nattbordene, kunstig snø på flygelet, et juletog som gikk rundt og rundt i julelandsbyen under flygelet. Og så var det seks juletrær. Det visste jeg ikke før rett før vi skulle gå hjem, da fikk jeg omvisning i hele huset. Selvfølglig gjennomført julete, med ulike tema, så klart. Jul i skogen i kjellerstua, jul i Paris på jenterommet, herregårdsjul på hovedsoverommet, og katte jul på badet. Der hadde nemlig kattene sitt eget juletre, det glitret så fint i det store vinduet med utsikt fra badet og over de snøkledde jordene. Der kunne jeg skimte rådyrenes juletre, med høy og godbiter.

Alt var gjenomført, det var som å gå i et eventyr. Jeg måtte bare spørre vertinnen: “hva gjør du egentlig?” Hun så på meg med store blå øyne, “I decorate!” Så klart, det burde jeg jo skjønt, et prosjekt som dette tar tid, all tid. Samtidig var det en gave å få se, jeg takket henne for det vakre hun hadde delt med oss og fikk litt å tenke på. Først og fremst forsto jeg at ikke alle skulle gjøre som henne,vi andre har andre ting vi gjør, samtidig som det var livsglede og julefryd for henne å gjøre det. På vei hjem i bilen sa jeg ingen ting, men tenkte desto mer, men da sa Stig Frode: “kanskje du for en gangs skyld underdriver julen litt?”

Neste dag var jeg igang! Fri fra konkurranse om å være like god, fri fra press om å få det til, men full av glede og skapertrang til å lage en opplevelsesgave til min egen familie. Nå var motivasjonen ikke å være fornuftig, men å gi jentene som kom fra Norge og oss som bodde her et opplevelsesminne om et eventyrjulehus på prærien. DET BLE FINT DET!

Og pynten?  Det går båter over havet, trenger ikke ha alt i koffert, vet du!

Det er advent igjen. For noen uker siden gikk Trygve og jeg gjennom gatene i  Lund. Han skulle synge Messias med koret, jeg skulle høre på, og se på den botaniske hagen mens de øvde. Men først skulle vi fika, i søndagsmorgensol i et fredelig gammelt hus. Så skulle vi kjøpe noen hyggelige førjuls overraskelser og fant nostalgiske julekalendere og en hyggelig bok til noen(?!). Innimellom tenkte vi på hva mon julefrydkalenderen skulle handle om i år.

I år skal vi skrive om det å gi. Noen ganger blir det et sitat, noen ganger blir det litt undring, noen ganger ren fryd, vi får se! Velkommen til å bidra! Jeg kommer også til å tenke videre på min egen blogg http://www.indexyourlife.me velkommen innom der også!

Trygve og Solveig