Jeg kjenner en mann som har opplevd krigen i det tidligere Jugoslavia. Nære familiemedlemmer ble drept, han selv ble sterkt forkrøplet, og måtte reise fra alt han hadde da han flyktet hit. Men han klager ikke – han er derimot takknemlig og glad for å få bo i et trygt land uten krig.

Jeg kjenner folk som lever i enkle kår, men som alltid er positive, aldri klager, men derimot er glade over det de faktisk har og koser seg med de som de har rundt seg.

Mens jeg! Jeg har tusen gaver! Jeg har alle materielle ting jeg trenger. Har mer enn nok penger. Har et hyggelig hjem og en super ektefelle. Har alltid levd i fred og trygghet. Har aldri vært alvorlig syk. Har masse venner, en stor familie som jeg er glad i og som er glad i meg. Har masse evner, er intelligent og kreativ og får til det meste av det jeg gidder å prøve på. Har alt jeg kunne ønske meg og mere enn det igjen mangfoldige ganger.

Og hva gjør jeg med det? Jeg klager! Jeg sutrer! Depper og syns livet er tungt og merkelig. Akker og veer og stønner. “Jeg er misforstått!” “Jeg må finne meg selv!” “Jeg er ikke fullendt!” Hallooo! Ærlig talt, noen ganger får jeg lyst til å fike til meg!

Jeg har jo forstått at evnen til misnøye forsåvidt er en kraft til sivilisasjonens utvikling. Om alle hadde syntes det var bare koselig å sitte i hula og gnage på bein, så hadde vi vel sittet der fortsatt. Men som for det meste er det bra med litt balanse. Misnøye kan fort bli en absurd og energitappende uvane, som absolutt ikke tjener til det konstruktive og positive i livet.

Misnøyens motkraft er takknemlighet. Så i år skal min julegave til meg selv være nettopp det: takknemlighet. Takknemlighet over alt jeg har, alt det hyggelige jeg opplever, alle som jeg er glad i. Og den julegaven tror jeg faktisk jeg åpner allerede i dag!

“Tradition: sit with husband in a room lit only by tree lights and remember that our blessings outnumber the lights.” ~Betsy Cañas Garmon

*********

I år skriver om det å gi. Noen ganger blir det et sitat, noen ganger blir det litt undring, noen ganger ren fryd, vi får se! Velkommen til å bidra!

Solveig og Trygve