Jeg har fått mange rare gaver jeg! En gang da jeg var bare fem år fikk jeg noe som jeg trodde var fantastisk, SKI tenk det! Jeg ble så glad! Hoppet opp og skulle prøve med en gang, og så passet de ikke! Hæ, med mine fine nye lakksko var det ikke mulig å få bindingene til å passe. Det var dårlig gjort det! Det gikk en stund før de andre la merke til hvor skuffet jeg satt i sofaen. Hele julen ødelagt! Omsider ble jeg oppdaget og en pakke til dukket opp! Store sko! Da passet skiene da!

Og så den gangen da jeg fikk en kam da! Her er en kam til deg, alt ble så dyrt i år, sa far. En flat pakke, bitteliten, og alle de andre hadde fått tog og tråbiler og dukker og skikkelige ting. Jeg gad ikke åpne en gang. Bare la den til side. Far bare lo. Dårlig gjort! Du kan jo iallefall se hva slags farge det er, ymtet han frempå om en stund. Motvillig åpnet jeg. Og det var en klokke! Med rød rem!

Ikke nok med det, jeg har fått sølvskjeer som ble til Barbiedukke, pinner som ble til malesaker og pysjer som ble til esker med bøker.

Så rart! Jeg blir fort skuffet, men mye lenger glad. Bortsett fra Barbiedukken da, så har alle disse gavene vært starten på livsvarige gleder. Jeg måtte bare åpne dem først. Og så måtte jeg være litt tålmodig da…..

I år skal vi skrive om det å gi. Noen ganger blir det et sitat, noen ganger blir det litt undring, noen ganger ren fryd, vi får se! Velkommen til å bidra! Jeg kommer også til å tenke videre på min egen blogg http://www.indexyourlife.me velkommen innom der også!

Trygve og Solveig