Jeg har sett svarte juletrær med svart pynt. Skal visst være stilig det. Juleselskapene har opptil flere menn med svarte, alt for varme dresser og damer i svarte, alt for kalde kjoler. Likevel, jeg tenker ikke jul når jeg ser et svartsprøytet plastikktre, nei jeg gjør ikke det.
Men, så ser jeg ut i vinternatten, den er ikke engang midnattsblå, men kullsvart- da er den julen jeg venter på, det lyset som skinner midt i det svarte. Når jeg ser dypsvart fortvilelse, i egne og andres øyne, da vet jeg at nå, nå trenger vi julehåp. Jeg sitter i domkirken og ser på glassmaleriene, og ser at uten de svarte blystripene ville de fargesterke glassflatene ikke fortalt et så tydelig budskap. Kan hende svart er fargen som ikke bare gjør at vi trenger julen- men fargen som gjør at vi ser den?
Julefryd 
Tusen takk, Solveig. I går sang vi advent-sangen som begynner slik: “Advent er lilla, himmelen blå, kjærlighet rød med ildtunger på. Sorgen er svart og blander seg inn, slik blir det advent i farger og sinn” Varme tanker til dere fra Bente Espe
Så nydelig sang Bente! Har ikke hørt den før- god advent til deg og dine! Solveig